MÅ INNRETTE SEG: Når det blir vanskeligere å bruke tvang, må tjenesten innrette seg etter dette, sier Inger Klippen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
Foto: Julie KalvelandDepartementet mener loven fungerer
– De fleste pasientene i psykisk helsevern er verken aggressive eller truende, sier Inger Klippen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Klippen sier videre at loven ble strammet inn fordi bruken av tvang i psykisk helsevern har vært altfor høy altfor lenge.
Som Dagens Medisin skriver, har antall tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Psykisk helse og rusklinikken i Nordlandssykehuset økt voldsomt de siste årene. Klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen mener det har sammenheng med endringene som ble gjort i Lov om psykisk helsevern i 2017.
– At det har blitt vanskeligere å bruke tvang kan oppleves vanskelig for behandlere som opplever at de ikke lenger kan bruke tvang overfor pasienter de vurderer å være alvorlig syke. Når det blir vanskeligere å bruke tvang, må tjenesten innrette seg etter dette og bli bedre på å utvikle gode behandlingsmetoder som alternativer til tvang. Dette vet vi at mange gjør, for eksempel er det opprettet mer enn 70 oppsøkende tverrfaglige team som vi vet forebygger bruk av tvang.
Hun peker på bemanning, rutiner for risikovurdering av vold og trusler og ansattes kompetanse i å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner er viktig faktorer for å redusere antallet voldshendelser.
– Jeg håper blant annet at opplæringsprogrammet MAP (møte med aggresjonsproblematikk) som er utviklet av de fire regionale helseforetakene, vil bidra til å redusere forekomsten av aggressive og voldelige episoder, og bruk av makt og tvang.
Nedgang i tvang
Fra 2016 til 2017 viste aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern reduksjon for flere tvangsformer. Utviklingen inn i 2018 viste igjen økning for både tvangsinnleggelser, tvangsbehandling, tvangsmidler og skjerming.
Jeg håper at opplæringsprogrammet MAP vil bidra til å redusere forekomsten av aggressive og voldelige episoder, og bruk av makt og tvang. Inger Klippen, statssekretær HOD
– Det ble funnet indikasjoner på effekter av lovendringen, blant annet redusert varighet av tvungent psykisk helsevern. Lovendringen kan ha hatt som effekt at antallet tvangsvedtak øker noe, uten at det er blitt mer reell tvang. Dette kan skyldes at det før lovendringen faktisk ikke ble fattet tvangsvedtak for pasienter uten samtykkekompetanse som ikke motsatte seg innleggelsen. Lovendringen har i så fall gitt økt rettssikkerhet for disse pasientene, hevder hun.
Regjeringen har i Granavolden-plattformen slått fast at det skal foretas en revisjon av alle tvangshjemler, basert på anbefalingene fra Tvangslovutvalget. Tvangslovutvalgets utredning har vært på alminnelig høring, men lovutkast forutsetter betydelige organisatoriske endringer, så det vil ta tid å vurdere dem.
