BREDDE: – Rapporten viser bredden og mangfoldet av forsknings- og innovasjonsaktiviteter i spesialisthelsetjenesten, sier Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest, som har ledet arbeidet. Foto: DM arkiv / Vidar Sandnes

Foto:

Spesialisthelsetjenesten brukte en milliard kroner til forskning og innovasjon i 2021

65 prosent av de regionale helseforetakenes forskningsmidler ble tildelt kliniske studier.  

Publisert

Dette kommer frem i Nasjonal forskningsrapport 2021 som de fire regionale helseforetakene, H​​else Nord, ​​Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest, presenterer for niende gang.

​​Rapporten viser at det fremdeles går mest forskningsmidler til kreft. Deretter følger hjerne og nervesystem og psykisk helse.

I rapporten trekkes en rekke ulike prosjekter frem. Blant annet innsatsen fra forskere som avdekket at vaksinering med AstraZeneca, var årsaken til akutt og livstruende sykdom blant en liten gruppe nyvaksinerte

Et annet eksempel er forskere ved St. Olavs hospital i Trondheim som jakter på objektive mål på psykisk sykdom.

Helt konkret har studien undersøkt om variasjon i bevegelsesmønstre kan være en markør for ulike sykdomsfaser ved bipolar lidelse, både ved depresjon, mani og nøytralt stemningsleie, kommer det frem i rapporten.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol som fikk rapporten overlevert 1. juni, synes det er fint å se at psykisk helse er blant områdene som blir prioritert.

– Prosjektet som ser etter objektive mål på psykisk sykdom ved St. Olavs hospital, er et eksempel på et slikt prosjekt som kan gjøre diagnostikken mer presis og gi bedre pasientbehandling. Dette er et viktig område, også for forskning, og et område som ikke alltid har stått øverst på listene tidligere, sier Kjerkol i en pressemelding.    

485 kliniske studier

15.065 pasienter deltok i til sammen 485 studier i fjor.   

I 2021 ble 65 prosent av RHF-enes forskningsmidler tildelt til kliniske studier.

Flere eller alle regioner deltar i 33-36 prosent av de kliniske intervensjonsstudiene for årene 2018–2021, kommer det frem i rapporten.

I tillegg kommer midler til kliniske intervensjonsstudier finansiert gjennom det nasjonale forskningsprogrammet Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK), som ble etablert i 2016.

Forskere fra alle helseregioner deltar i alle prosjektene. Fra 2016 til og med 2021 er det tildelt 820 millioner kroner til 45 prosjekter.

Les om årets tildeling: 100 millioner kroner til klinisk forskning

– Forandrer og forbedrer tjenestene våre

Helseminister Ingvild Kjerkol er også opptatt av styrkingen av kliniske studier og god brukerinvolvering.  

–​ I rapporten kan vi lese om enkeltforskere og helsepersonell som gjennom dedikasjon, nitidig arbeid og nytenkning forandrer og forbedrer tjenestene våre. Dette er noe vi, myndighetene, regional og lokal ledelse, må legge til rette for at kan skje, sier hun i pressemeldingen.

Hun viser til at dette er et sentralt poeng i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier.

– Skal den kliniske forskningen bli en integrert del av pasientbehandlingen, må systemet rundt den engasjerte forskeren fungere. Slik at forskeren kan gjøre det hun eller han er aller best på, sier Kjerkol videre.

Brukermedvirkningen øker

«Det er positivt at brukermedvirkningen fremdeles øker», heter det i rapporten.

Her kommer det frem at rundt 80 prosent av forsknings- og innovasjonsprosjektene som er finansiert av regionale midler, oppgir at de har brukermedvirkning.

I 61 prosent av forskningsprosjektene og 55 prosent av innovasjonsprosjektene har brukere deltatt i planleggingsfasen.

Brukere deltar også i gjennomføring av prosjekter, formidling av resultater, gjennom brukerpaneler og i styrings- eller referansegrupper.

For forskningsprosjekter kommer 60 prosent av brukerne fra bruker- og pasientorganisasjon, mens tilsvarende andel for innovasjonsprosjekter er 33 prosent.

Færre doktorgrader

I rapporten kommer det også frem at antall vitenskapelige publikasjoner øker fremdeles.

I 2021 er det registrert over 5000 artikler som utgår fra spesialisthelsetjenesten.

Tallet på doktorgrader er imidlertid redusert betydelig i 2021 sammenlignet med 2020, noe som kan ha sammenheng med covid-19-pandemien.

Det er flest kvinner som disputerer, flest kvinner som publiserer og flest kvinner som krediterer helseforetak også i 2021, viser rapporten.

– Sykehusene er store kunnskapsorganisasjoner

Helse Vest RHF har ledet arbeidet med rapporten som er laget sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra de regionale helseforetakene og brukerrepresentanter.

–​ Sykehusene er store kunnskapsorganisasjoner som frambringer ny forskning og kunnskap som brukes i pasientbehandlingen. Rapporten som nå legges frem, viser bredden og mangfoldet av pågående forsknings- og innovasjonsaktiviteter i spesialisthelsetjenesten, sier Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest, i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS