Foreldres inntekt uviktig for ungdommers kosthold

Kostholdet hos ungdommer i Nord-Trøndelag er vurdert gjennom folkehelseundersøkelsen Ung-HUNT. Det viser seg at mors utdanningsnivå er det som har størst betydning for barnas kosthold.
- Jenter som har mødre med lavt utdanningsnivå, hadde 2,5 ganger større risiko for å drikke brus daglig i forhold til dem som hadde mødre med høyt utdanningsnivå, forklarer samfunnsmedisiner Steinar Westin.
Sammenlignet med utdanning
Westin har vært veileder i studien der forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har satt ungdommenes kostholdsvaner opp mot foreldrenes yrke, utdanningsnivå og inntekt. Studien er publisert i European Journal of Public Health.
Risikoen var 1,9 ganger større for daglig brusinntak for gutter med mødre med lavt utdanningsnivå - sammenlignet med dem som hadde høyt utdannede mødre.
Inntaket av grønnsaker varierte også med mors utdanningsnivå. Det var 40 prosent mindre sannsynlighet for at ungdommer med en lavt utdannet mor spiste grønnsaker daglig, sammenlignet med gruppen der mor hadde høy utdanning.
Inntekt uviktig
Mest overraskende synes imidlertid Westin det er at foreldres inntekt ikke ser ut til å spille noen rolle for matvanene. - Vi ventet at både inntekt og utdanning skulle innvirke på barnas kosthold. Men da vi gransket tallene nøyere, så vi at foreldrenes inntekt ikke slår ut på barnas kosthold, sier Westin.
Han mener dette tyder på at utdanningsnivå, altså den kulturelle kapitalen, er viktigere enn inntekten.
- Utdanning ser ut til å være viktigere enn økonomien for hvorvidt en kvinne velger å kjøpe grønnsaker til middag. En kvinne med høy utdanning velger sunt, selv om hun har lav inntekt, sier Westin, som antar at kulturell kapital også omfatter matkultur.
Formes i ungdommen
- Kan det da være at subsidiering av grønnsaker er et mindre effektivt tiltak enn opplysningsarbeid?
- Nei, jeg tolker det ikke slik, men utdanning er åpenbart viktigst på individnivå. Samtidig tror jeg at samfunnsmessige grep, som skatt og subsidier, kan være nyttig. Vi vet for lite om virkninger av helseopplysning på disse sosiale forskjellene.
Westin påpeker at en stor del av våre kostholdsvaner blir formet i ungdommen:
- Vi nordmenn blir stadig tyngre. I lys av dette er det viktig å se på hva som former matvanene våre fra vi er unge. Forebyggende arbeid vil være viktig for å unngå en overvektsepidemi, sier Westin. 
8817 deltok
89 prosent av alle ungdommene i Nord-Trøndelag deltok i undersøkelsen om kosthold i perioden 1995-1997, i alt 8817 tenåringer.
I studien vurderte man ungdommenes inntak av leskedrikker, snacks, frukt og grønt. Dette ble deretter sammenlignet med foreldrenes yrke, utdanning og inntekt. Disse tre variablene ble delt inn i en skala, fra høyt til lavt. Yrket ble vurdert etter status.
Studien er en del av stipendiat Sara Marie Nilsens prosjekt for Forskningsrådet om sosiale ulikheter i kvinners helse. Den er finansiert av penger fra Eckbos legat.
Nyttig informasjon
Divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i Helsedirektoratet sier informasjonen er nyttig for Helsedirektoratets forebyggende helsearbeid.
- Studien bekrefter mye av det man har sett; at man finner igjen tegn på sosial ulikhet allerede i ganske ung alder. Dette gjelder for både kosthold, fysisk aktivitet og tobakk.
Direktoratet jobber på to måter ut fra kunnskapen om sosial ulikhet. - Vi støtter utdanningsmyndighetenes arbeid for å forhindre skolefrafall - fordi vi ser at utdanning i seg selv er så viktig i forhold til kosthold, sier Klepp.
Utdanning viktig tiltak
Han påpeker at de som er mest sårbare er de som faller fra på videregående. - Utdanning er et av de viktigste helsefremmende tiltakene vi har, påpeker avdelingsdirektøren.
I tillegg jobber direktoratet for å bedre mattilbudet i barnehage og skole. Tilbudet om skolefrukt til barn og ungdom er et eksempel.
- Det startet som en abonnementsordning med foreldrebetaling. Undersøkelser viste da at høyt utdannede foreldre takket ja i mye større grad enn foreldre med lavere utdanning. Nå er det gratis i ungdomsskolen, og når alle, sier Klepp.
Man har også tidligere sett at utdanning ser ut til å være viktigere enn inntekt: - At mors utdanningsnivå er viktigst, kommer kanskje av at det fortsatt er mor som i stor grad har ansvaret for innkjøp og matlaging, sier divisjonsdirektøren.
Dagens Medisin 17/09