SENFØLGER: Allerede i mai 2020 dukket det opp pasienthistorier om senfølger av covid-19, som kan gi en rekke generelle symptomer, som utmattelse, hukommelsesproblemer, tung pust og smerter i muskler og hodet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

FHI: Psykiske plager og luftveisproblemer kan ha økt risikoen for senfølger av covid-19

Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19, var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager.

Publisert

Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19). Også kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset gikk i større grad enn andre smittede til lege med senfølger.

214.667 personer i alderen 30–70 år ble fulgt i 180 dager etter at de ble registrert smittet med SARS-CoV-2 i perioden juli 2020 til januar 2022.

Svakhet ved tall

Studien fant demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige faktorer som gikk igjen hos dem som oppsøkte lege. Studien kan imidlertid ikke konkludere med at disse gruppene faktisk får senfølger i større grad. Det kan nemlig være at dette er grupper som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til å søke hjelp.

Men å identifisere gruppene, kan bidra til å forutsi hvem som vil søke hjelp.

– Helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostiserte senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, sier seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI.

– Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, fortsetter han.

Presis spådom

Studien benyttet også registerdata fra perioden 2017–2019 og maskinlæringsalgoritmer for å beregne hvem som ville få senfølger etter covid-19.

– Resultatene viste relativt god presisjon for disse modellene, samt at et lite knippe forklaringsvariabler knyttet til alder, kjønn og helsehistorikk ville kunne være tilstrekkelig for å øke treffsikkerheten med opptil 10 ganger det man ville oppnådd ved tilfeldig gjetning, sier Reme.

En enkel sjekkliste med ja/nei-spørsmål ville kunne fungere som et prognostisk verktøy for tidlig henvisning til rehabilitering eller behandling.

Ifølge FHI gis diagnosen «senfølger etter covid-19» vanligvis minst tre måneder etter gjennomgått korona, når symptomer som går ut over funksjon i dagliglivet, har vart i minst to måneder.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS