Foreslår røykeslutt på blå resept
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen foreslår at legemidler til røykeavvenning kommer på blå resept, men først må han få støtte i prioriteringsrådet og få endret legemiddelforskriften.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det er til møtet 13. februar i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten (Rådet) at helsedirektøren foreslår at det bør innføres refusjonsordninger for legemidler til røykeavvenning, altså at de kommer på blå resept.
– Det er viktig å legge til rette for røykeslutt. Norsk tobakkspolitikk spiller på flere strenger, og dette bør være en av dem, sier Bjørn-Inge Larsen, som får støtte av rådet i de fleste sakene han legger fram for diskusjon.
Får han det også denne gangen vil han ta dette blåreseptspørsmålet opp med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, som nå arbeider med en ny tobakksstrategi og som for tiden har spørsmål om dette ute på høring.
Fikk kritikk av WHO
At Bjørn-Inge Larsen nå foreslår disse legemidlene på blå resept har også sammenheng med kritikk fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som i 2010 førte tilsyn med norsk tobakkspolitikk.
– WHO var overraskende kritisk til vår tobakkspolitikk, ettersom vi jo er blitt regnet som et foregangsland på dette området. Organisasjonen var mest kritisk til vår holdning til tiltak mot røykeslutt, der vi ligger langt bak andre land, sier Larsen til Dagens Medisin.
Bør gjelde de mest effektive
– Hvilke røykesluttmidler vil komme på blå resept hvis dine forslag får politisk støtte?
– Det har vi ikke tatt stilling til ennå. Det er naturlig at vi foreslår de mest effektive preparatene.
– Hvilke er det?
– Den forskningsmessige kunnskapen viser at vareniklin har best effekt, mens det er usikkert om hva som har best effekt av nikotinlegemidler og antidepressivet bupropion, svarer helsedirektøren.
Handler om mer enn piller
Det er i lys av de forebyggende aspektene i Samhandlingsreformen at helsedirektøren nå tar til orde for at legemidler som kan forebygge sykdom også blir omfattet av legemiddelforskriften, men forslaget overfor Rådet handler ikke bare om røyksluttpreparater.
Larsen tar også til orde for at de ansatte i spesialisthelsetjenesten ved alle relevante sykehusopphold bør spørre om pasientenes røykevaner og tilby sluttehjelp til de som røyker. Han foreslår også at kommunene må ha tilbud om røykeavvenning, og på sikt mener han at denne tjenesten må utføres av sertifisert personell.
– Fastlegene må spørre sine pasienter om røykevaner og gjennomføre minimal intervensjon, altså lite krevende tiltak. De må kjenne til og henvise til kommunens tilbud, foreslår han overfor Rådet.
Tror på flinke fastleger
– Vil legene, og ikke minst fastlegene, makte denne oppgaven på toppen av alt det andre de har å gjøre?
– Dette er et godt spørsmål, nå som vi drøfter fastlegeforskriften. Mange fastleger er veldig flinke til å ta i bruk minimal intervensjon, og mange mener at dette helt naturlig hører til legens kjerneoppgaver. Jeg tror ikke at røykeslutt er en oppgave som blir vanskelig å påta seg for fastlegene.
Helsedirektøren viser til at det er en diskusjon om hvor mye lettere det er å slutteved hjelp av røykesluttpreparater, men som han raskt legger til:
– Et slikt tiltak koster 60.000 kroner for å vinne ett leveår, noe som jo er mye lavere enn når sykdom først har inntruffet, sier helsedirektøren til Dagens Medisin før møtet i Rådet.