SAMHANDLING: Årskontroll på initiativ fra fastlegen, fritak for egenandeler og standardisert samhandling om somatiske problemstillinger mellom psykiater og fastlege, er blant forslagene fra arbeidsgruppen.  Foto: Henriette Isachsen

SAMHANDLING: Årskontroll på initiativ fra fastlegen, fritak for egenandeler og standardisert samhandling om somatiske problemstillinger mellom psykiater og fastlege, er blant forslagene fra arbeidsgruppen. 

Foto: Henriette Isachsen

Foreslår fritak for egenandel og gratis tannhelsetjeneste for psykisk syke

– Vi skal ha en helhetlig helsetjeneste hvor vi hjelper folk både med psykosen, rusbruken og somatikken, det må sitte i ryggmargen hos helsearbeiderne, sier psykiater Rune Andreas Kroken. 

Publisert

I 2021 vedtok fagstyret i Legeforeningen å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på mulige tiltak for å forbedre diagnostikk, oppfølging og behandling av fysiske sykdommer og risikofaktorer for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Blant tiltakene som blir foreslått i den ferske rapporten vektlegges det at ansvar for kartlegging og behandling av somatiske helseproblemer på en tydeligere måte legges til psykisk helsevern.

Årskontroll på initiativ fra fastlegen, fritak for egenandeler og standardisert samhandling om somatiske problemstillinger mellom psykiater og fastlege, er også konkrete forslag fra arbeidsgruppen.

– Det er vanskelig for mange personer å vite når man skal gå til legen, og hvis man har en lidelse som gjør at man er veldig skeptisk til helsevesenet, på bakgrunn av erfaringer med tvang, så blir det enda vanskeligere, sier Rune Andreas Kroken, psykiater ved Haukeland universitetssykehus og leder for arbeidsgruppen. 

Ansvarsfordeling

KOMPETANSE: – Vi mener at de som skal bli spesialister i psykiatri må ha en viss andel av tjenestetiden i somatisk tjeneste, enten indremedisin, allmennmedisin, eller nevrologi, sier psykiater Rune Andreas Kroken. 

            
                Foto: Henriette Isachsen
KOMPETANSE: – Vi mener at de som skal bli spesialister i psykiatri må ha en viss andel av tjenestetiden i somatisk tjeneste, enten indremedisin, allmennmedisin, eller nevrologi, sier psykiater Rune Andreas Kroken.  Foto: Henriette Isachsen

Mortalitetsgapet mellom personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser og avhengighet og den generelle befolkning utgjør minst 15 års redusert levealder og forårsakes, for en stor andel, av sykdommer som er mulig å forebygge og behandle, ifølge rapporten. 

Mye av den faglige kunnskapen som trengs innenfor feltet er allerede skaffet til veie, sier Kroken, og viser blant annet til Helsedirektoratets rapport om somatisk helse og levevaner.

– Det som er nytt i vår rapport er at vi for det første har oppsummert en hel rekke mulige tiltak, men også lagt mer vekt på tyngre integrasjon av ansvar for somatisk helse i psykisk helse-og rusbehandling. At man utnytter de helsekontaktene disse pasientene har i psykisk helse-systemet til også å hjelpe dem med deres somatiske helse og levevaner.

Kompetanseløft

– Jeg tror at noen ganger skal man ta seg tid til å lage et teams-møte når fastlegen har pasienten på kontoret med psykiater eller psykolog på en skjerm. Dette er i alle fall enkelt å få til, og bør benyttes mer enn det gjøres idag. 

Kroken sier at et fåtall av pasientene har individuelle planer og koordinatorer på kommunalt nivå. 

– Man prøvde seg med forskrift og lov om individuell plan, og så falt det helt sammen. 

Pasienter med psykisk sykdom og rusmiddellidelser har økt forekomst av en rekke fysiske sykdommer som kardiovaskulære lidelser, leversykdom, nyresykdom, lungesykdom og diabetes type 2.

– Personer med schizofreni, bipolar lidelse eller depresjon har en genetisk sårbarhet for å utvikle hjerte- og karlidelser som er litt høyere enn den generelle befolkningen, men jeg tror nok at det handler vel så mye om at man kommer inn i levevaner hvor man utsetter seg for mer risiko, senere identifikasjon av disse sykdommene og dårligere behandling.

Ifølge rapporten er det holdepunkter for at somatisk sykdom påvises senere og at pasientene ikke får god nok behandling.

Ett av forslagene i rapporten er kompetanseøkning knyttet til somatiske vansker hos pasienter med psykiske vansker/rusmiddellidelser, i legenes spesialisering og etterutdanning, overfor miljøpersonell, i DPS’er og sykehus, og på kommunalt nivå. 

– Vi mener at de som skal bli spesialister i psykiatri må ha en viss andel av tjenestetiden i somatisk tjeneste, enten indremedisin, allmennmedisin, eller nevrologi. Det tror vi ville hjulpet.

Motvirker endring

Mange som har alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser røyker. Et av de viktigste tiltakene vil være å kartlegge og diagnostisere tobakkavhengighet og gjennomføre effektiv behandling, ifølge rapporten. 

– Personer som røyker tobakk trenger å erstatte røykingen med annen aktivitet med lignende effekt i sosial sammenheng for å greie å fortsette å være røykfrie. Man trenger en nasjonal satsing på dette med en hel haug tiltak på forskjellige nivåer. 

Det er noen forestillinger blant helsepersonell som motvirker endring, tror Kroken.

– Det går på at man i for liten grad tror at det er mulig å få til endring. Tanker i retning av at «dette livet er så miserabelt at de fortjener å glede seg over røyken», kan også hindre at vi tilbyr hjelp til røykeslutt.

Flere i denne gruppen har ikke økonomi til å gå til legen og tannlegen. Et fritak for egenandeler og en årlig helsekontroll hos fastlegen ville bidratt til å fange ulike fysiske utfordringer. Det samme gjelder for tannlege, ifølge rapporten. I dag har psykisk syke pasienter som er innlagt rett til fri tannhelsetjeneste. 

Rapporten peker også på at i dag får ikke alltid somatisk helsepersonell tilgang til pasientens journal fra psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling og at dette må sikres for å ivareta pasientsikkerheten.

Alle må være enige

Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, trekker fram sosioøkonomiske forhold og nevner egenandel, tannhelsetjenesten og ikke-møtt gebyr fra sykehuset, som områder å ta tak i. 

– Det å være fattig er i seg selv så sykdomsskapende at jeg tror det er noe av det viktigste vi må jobbe med, sier Lien. 

Les også: Mener «ikke møtt»-gebyr gir dobbel straff for pasientene

– Og så tror jeg vi må ha en holdningsendring, sier foreningslederen og trekker, i likhet med Kroken, fram røyking som et eksempel. – Hvis man kunne konsentrere seg om røyking og si at det skal vi gjøre noe med, men da må vi alle være enige om det. 

Og man er nødt til å erstatte røykingen med noe, og se etter hva det er som kan gi vedkommende mening.

– Fritid som gir mening, skape nettverk og koblinger til familien; en helhetlig tilnærming er viktig. 

Det viktigste for hver enkelt fastlege er å ha tid og mulighet til å følge opp pasienten ordentlig. Det vil kreve mer tid å både ivareta psykisk sykdom og somatisk sykdom, sier foreningsleder Marte Kvittum Tangen, i Norsk forening for allmennmedisin, og presiserer at det er viktig at fastlegen, som ser helheten, ivaretar dette. 

– Og så kan de psykiske symptomene dominere og gjøre konsultasjonen litt uoversiktlig; kanskje er det rus, store økonomiske bekymringer, utfordringer knyttet til arbeid og familie. Det er store essensiele, inngripende problemer for pasientens liv og så skal vi samtidig tenke på hvordan kan vi forebygge at vedkommende i framtida får en sykdom, sier Tangen.

Rapporten tar spesielt tak i personer med alvorlig psykisk sykdom eller ruslidelse. 

–  Vi vet at de har betydelig forkortet forventet levetid, noe som vi er nødt til å ta tak. Vi er nødt til å bedre deres prognoser, det er urettferdig at man skal leve kortere fordi man har en psykisk sykdom eller en ruslidelse, når det er forhold som kunne vært forebygget eller behandlet bedre. De får ikke like god helsehjelp som andre. 

Powered by Labrador CMS