SPESIALITET: Tiden er moden for en egen spesialitet i sykehjemsmedisin, skriver Tor Atle Rosness.
SPESIALITET: Tiden er moden for en egen spesialitet i sykehjemsmedisin, skriver Tor Atle Rosness.

Det utføres medikamentelle forsøk på sykehjemsbeboere hver eneste dag

Tiden er moden for en egen spesialitet i sykehjemsmedisin.

Publisert Sist oppdatert

Ingen oppgitte interessekonflikter. Innsender presiserer at meningene er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers synspunkter. 

Tor Rosness
Tor Rosness

FORSKER OG OVERLEGE Bettina Husebø var optimist på vegne av sykehjemsmedisinen for 13 år siden, fordi det ble forsket mer på eldre enn noen gang og ytret: «Jeg tenker at om ti år vil leger, pleiepersonale og tverrfaglige team søke seg i flokk og følge til sykehjem.» Spådommen har ikke gått i oppfyllelse. Selv om det finnes ressurssterke institusjoner er høyt sykefravær og lav fagkompetanse blant ansatte dessverre blitt mer regel enn unntak på landets sykehjem. Dette har blant annet ført til at sykehjemsmedisin har fått ufortjent lav status blant leger. Motstykket til faglighet er ikke mangel på forskningslitteratur, men likegyldighet. Det betyr ikke at geriatrisk forskning er uviktig – tvert imot. Men det gjør ikke at ildsjeler flokker seg til sykehjem. Det må finnes andre gulerøtter for sykehjemsleger anno 2023. Som at det opprettes en egen spesialitet i sykehjemsmedisin.

PRØVEKANINER. Det mange ikke er kjent med er at det utføres medikamentelle forsøk på sykehjemsbeboere hver eneste dag uten dokumentert effekt. Det kan for eksempel være om hvor lenge Helga – en 92 år gammel, skrøpelig kvinne med fast plass og langtkommen demens – blir stående på kvetiapin som sovemedisin når det ikke finnes gyldig indikasjon.

Nytten av medikamentet er dårlig beskrevet i forskningslitteraturen, men det står at det kan gi flere bivirkninger. Det er et tankekors at eldre med demens ekskluderes fra legemiddelstudier grunnet høy alder og morbiditet, men blir stående på ugunstige medisiner i flere år om uvørne sykehjemsleger vegrer seg for å fjerne dem. Helga har uten viten blitt en prøvekanin som så mange andre beboere. For det finnes ingen kontrollgruppe for Helga og andre som henne. Potensiell harme ved bruk av medikamenter som kvetiapin, annen antipsykotika, opioider og sedativa må vektlegges i legemiddelgjennomganger som skal utføres hvert halvår.

BEHOV FOR EGEN SPEISALITET. Geriatere er dyktige i indremedisin, men gynekologer er ikke like drevne på hoftebrudd som ortopeder, selv om begge er kirurger. En spesialist i allmennmedisin kan således gjøre en utmerket innsats på sykehjem for beboere. Men eldre, enten de er på korttidsavdelinger eller på langtidsinstitusjoner, er i behov av sykehjemsleger med særkompetanse og erfaring i faget for å unngå at de blir prøvekaniner. Eksempelet med Helga er bare ett av mange men viser at tiden er moden for en egen spesialitet i sykehjemsmedisin. Det som hjelper mot unødvendig bruk av medisiner på sykehjem, er en kompetent sparringspartner eller det å ha en veileder. En spesialist som kjenner til hverdagen på sykehjem og har dyp innsikt for nytten av medisiner hos eldre. Det å kunne drøfte hvilke medisiner som kan fjernes med en erfaren kollega gir beboere økt livskvalitet, færre bivirkninger, bedre lindring og en verdig avslutning på livet når den tid kommer.

Selv om det forskes nå mer enn noen gang på eldre, hvordan vil situasjonen være for sykehjemsbeboere de neste 10–15 år – vil de fortsatt være prøvekaniner? Og vil sykehjemsmedisin fremdeles ikke være en egen spesialitet?

La oss ikke håpe det.

Powered by Labrador CMS