NYE STUDIER: Irritasjon av luftveiene og påvirkning på blodårene er negative helseeffekter av e-sigarettbruk som dokumenteres i nye studier som legges frem på europeisk lungekongress. Illustrasjonsfoto: ThinkStock Foto:

Forskere mener bruk av e-sigaretter ikke er risikofritt

Flere studier som legges frem på den store europeiske lungekongressen (ERS) i Milano disse dagene har sett på mulige skadelige helseeffekter av e-sigaretter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En liten svensk studie skal være den første som viser at e-sigarettrøyking fører til stivere blodårer. I studien hadde de som fikk e-sigaretter med nikotin økt puls og økt blodtrykk, og stivheten i blodårene økte med cirka tre ganger mer enn hos dem som fikk nikotinfrie e-sigaretter.

Endringene i blodårenes stivhet var midlertidige, og dette er også sett ved bruk av vanlige sigaretter, ifølge lege og forsker Magnus Lundbäck ved Karolinska Institutet.

Det er økende bevis for mulige alvorlige skadelige helseeffekter av e-sigarettrøyking. Magnus Lundbäck, lege og forsker ved Karolinska Institutet

Forskning har vist at stivere blodårer (arterier) er forbundet med økt risiko for senere hjerteinfarkt og slag.

Lundbäck påpeker at dette er preliminære data, men han mener funnene er viktige.

– Resultatene vår understreker viktigheten av å ha en kritisk holdning til bruk av e-sigaretter, særlig blant helsepersonell. Det er økende bevis for mulige alvorlige skadelige helseeffekter av e-sigarettrøyking, uttaler Lundbäck i en ERS-pressemelding.

– Vet ikke nok ennå
En av de norske kongressdeltakerne er fastlege Anders Østrem ved Gransdalen legesenter i Oslo, tidligere leder og nå styremedlem i Lunger i praksis.

Han synes studiene er interessante, men synes det trengs mer forskning før det er mulig å si hvor helseskadelig e-sigaretter eventuelt er.

– Det kommer nå stadig mer dokumentasjon på helseskadene av e-sigaretter, men det store problemet med e-sigaretter er at vi fortsatt vet for lite. Det tok jo tok 40-50 år til vi fikk dokumentasjon på helsefaren ved vanlige sigaretter, sier Østrem til Dagens Medisin.

Han viser til at tidligere studier blant annet har funnet at e-sigaretter påvirker gener for lungekreft, fører til flere symptomer hos dem med astma samt gir reaksjoner ved passiv e-sigarettrøyking.

– Ut fra et folkehelse-prinsipp skal vi ikke anbefale noe før vi med sikkerhet vet at det ikke gjør noen skade. Og når vi ikke vet skal vi være varsomme med å anbefale. Jeg sitter i International Primary Care Respiratory Group, og vi har akkurat publisert en veiledning til allmennleger. Under kapitlet om om e-sigaretter var det en del diskusjon, men vi anbefaler anerkjente metoder for røykeavvenning, som samtaler, nikotinerstatning og medikamenter som førstevalg.

FOR LITE FORSKNING: – Det kommer nå stadig mer dokumentasjon på helseskadene av e-sigaretter, men det store problemet med e-sigaretter er at vi fortsatt vet for lite, sier fastlege Anders Østrem, styremedlem i Lunger i praksis. Foto: Per Corneliussen

– Her på kongressen diskuteres det også behov for mer dokumentasjon på om e-sigaretter er bra som hjelp for å slutte å røyke.

Er ikke førstevalg
– Hva slags råd gir du til pasientene dine om e-sigaretter?

– Hvis pasienten vil ta e-sigaretter, tilbyr jeg oppfølging og godkjent medikamentell behandling. Dersom de velger bare e-sigaretter, tilbyr jeg også oppfølging med samtaler, svarer Østrem og legger til:

– Vi ønsker jo at de blir kvitt nikotinavhengigheten. Dette er litt av den samme debatten som ved snus. I tillegg er vi redde for at unge skal rekrutteres til å begynne med e-sigaretter og at de tror det er helt ufarlig.

Dobbeltrøykere
En annen svensk studie blant over 30.000 personer i Sverige, fant at e-sigarettbruk var mest vanlig blant de som allerede røyker vanlige sigaretter.

Studien viste også at de som er dobbeltrøykere har flere luftveissymptomer, som vedvarende hoste, piping i brystet og opphosting av slim. Slike plager ble rapportert av 26 prosent blant ikke-røykerne, hos 34 prosent av e-sigarettbrukerne, mens andelen var 46 prosent blant vanlige røykere og 56 prosent hos dobbeltrøykerne.

Linnea Hedman ved Umeå universitet mener at argumentet om å bruke e-sigaretter som røykeslutt ikke er et godt argument.

– Hvis det var tilfellet, ville e-sigaretter vært mest vanlig blant tidligere røykere, uttaler hun i pressemeldingen fra ERS.

– Studien vår føyer seg inn i rekken bevis for at e-sigaretter ikke kan bli markedsført som et trygt alternativ til vanlige sigaretter, sier Hedman.

Østrem bekrefter at mange røyker både vanlige sigaretter og e-sigaretter.

– Vi har lenge visst at mange er dobbeltrøykere, og da vil helsegevinsten forsvinne helt.

Vi er enige om at hvis alle som røyker sigaretter går over på kun e-sigaretter, blir det en helsegevinst. Problemet er som sagt om vi skal anbefale noe som vi ikke vet hvor farlig er. Føre-var-prinsippet er viktig, sier Østrem.

Som røykeslutt-hjelp
Greske Constantine Vardavas er en av forskerne bak en studie som har sett på 122 av de mest solgte e-sigarettene i ni europeiske land. Studien viser at alle e-sigarettene inneholdt minst ett stoff som irriterer luftveiene.

– Vi mener bruker må være klar over at e-sigaretter ikke er uten risiko, og leger bør informere pasientene sine om at e-sigaretter kan inneholde stoffer som irriterer luftveiene, uttaler Vardavas til ERS.

Vardavas la også frem en annen studie blant 10.000 europeiske røykere som forsøkte å stumpe røyken. Mens andelen som brukte nikotinerstatning falt fra 14,6 prosent i 2012 til 12,2 prosent i 2014 og røykeslutt ved hjelp av helsepersonell ble redusert fra 6,7 til 5 prosent, økte e-sigarettrøyking som røykeavvenning fra 3,7 prosent til 11 prosent.

Dagens Medisin vil være tilstede på ERS-kongressen i Milano.

Powered by Labrador CMS