Mindre diaré med probiotika

Den relative risikoen for å få alvorlig diare som følge av antibiotikabehandling, reduseres med 66 prosent ved probiotiabruk.

Omregnet til såkalt numbers needed to treat (NNT), vil probiotikabehandling resultere i 33 færre tilfeller av alvorlig diaré pr. tusen som behandles.
Ny studie
Det viser en ny metaanalyse med bidrag fra norske forskere.
Probiotika finnes som kosttilskudd, som for eksempel Idoform, eller i yoghurt og syrnet melk, som Biola. Probiotika inneholder melkesyrebakterier som bidrar til å opprettholde balansen i bakteriefloraen i tarmen. Antibiotika kan forstyrre denne balansen.
Medforfatter Per Olav Vandvik mener metaanalysen viser at probiotika har klar forebyggende effekt på alvorlig diaré i forbindelse med antibiotikabehandling.
Ikke vanlig praksis
I dag er det ikke etablert praksis å behandle med probiotika i forbindelse med antibiotikabehandling.
– Med denne meta-analysen kan vi fastslå med betydelig sikkerhet at probiotika har forebyggende effekt uten økt forekomst av bivirkninger, sier forsker og lege Per Olav Vandvik til Dagens Medisin.
Vandvik er førsteamanuensis, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) og overlege ved Sykehuset Innlandet Gjøvik.
Nye retningslinjer
Vandvik tror studien vil bidra til at anbefalingene endres i de nye norske retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus, som er under arbeid.
– Selv om Norge har en restriktiv antibiotikabruk og dermed en lavere utgangsrisiko for diaré, mener jeg at dokumentasjonen nå tilsier at probiotika bør tilbys ved antibiotikabehandling, sier Vandvik.
Han mener spørsmålet snarere er hvordan man skal formulere anbefalingene:
– Bør alle pasienter anbefales å bruke probiotika, eller bør vi begrense en slik sterk anbefaling til pasienter med økt utgangsrisiko for diaré? For å gi et godt svar på det spørsmålet, trenger vi i så fall å kjenne til utgangsrisikoen i befolkningen generelt og identifisere eventuelle risikofaktorer for alvorlig diaré ved antibiotikabruk.
Varighet
– Hvor mye Biola eller probiotikakapsler må til, og hvor lenge bør man ta probiotika?
– Meta-analysen viser at probiotika har dokumentert effekt, på tvers av de studerte probiotika-stammene og uavhengig av inntaksform og dose. Det er mulig at høy-kombinasjonspreparater med flere stammer probiotika har noe bedre effekt enn preparater med én stamme, men dette resultatet må tolkes med forsiktighet. Varighet av probiotika behandlingen er vanskeligere å uttale seg om fra meta-analysen, men bør i hvert fall vare like lenge som antibiotika-kuren og kanskje inntil to uker etter avsluttet kur, slik det ble gjort i de randomiserte studiene.
Også hos barn
Metaanalysen, som er en systematisk oversikt over forskning, er basert på 20 studier med over 3800 pasienter.
Resultatene er publisert i Annals of Internal Medicine (Bradley et al). En Cochrane-rapport i 2011 fra den samme forskergruppen kom frem til samme gunstige effekt av probitioka ved antibiotikabehandling hos barn.
– Her var den absolutte effekten på antibiotika-assosiert diaré betydelig, med NNT på 11, som tilsier at også barn bør tilbys probiotika ved antibiotika-behandling. Igjen blir dette en oppgave for gruppen som lager nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk, sier Vandvik.
Utgangsrisiko viktig
Han legger til at det er utgangsrisikoen for diare som avgjør den forventede absolutte nytten av probiotika. Den forventede absolutte effekten av probiotika i metaanalysen ga NNT på 33. Det betyr at 33 personer må behandles for å unngå ett tilfelle av alvorlig diaré. NNT ble beregnet ut fra en utgangsrisiko på 5 prosent.
– Kanskje er utgangsrisikoen lavere i Norge, blant annet på grunn av mer restriktiv bruk av bredspektret antibiotika? spør Vandvik. – Dersom for eksempel utgangsrisikoen er 2 prosent, vil den absolutte effekten bli mindre imponerende, med NNT på 77.