Helsepersonell mangler kunnskap om hjernerystelse

Hvert år rammes omtrent 20.000 mennesker av hjernerystelse i Norge. For de fleste går symptomene over i løpet av noen uker, men for mellom 10-30 prosent blir plagene langvarige og kan vare opptil flere måneder eller år.

En hjernerystelse oppstår når hjernen utsettes for en påvirkning som gjør at hjernen slår mot kraniet. Som oftest rammes hodet direkte, men kraften fra trykket fra andre steder på kroppen kan bevege seg opp gjennom nakken og derfra påvirke hjernen. Akutte symptomer på hjernerystelse kan være at man mister bevisstheten, får problemer med balansen og koordinasjonen, blir forvirret og ikke husker hva som har skjedd. Selv om tap av bevissthet kan forekomme, trenger man ikke å ha besvimt for å få en hjernerystelse. Det er heller ikke uvanlig at symptomer på hjernerystelse kommer forsinket, alt fra minutter til dager etter at skaden oppsto.

I disse dager pågår en rettssak med fotballspilleren Runa Lillegård som har aktualisert en vanlig misforståelse - at tap av bevissthet avgjør hvor alvorlig en hjernerystelse blir for den enkelte. Forskning viser at man kan få alvorlige og langvarige plager etter hjernerystelse også uten å miste bevisstheten.

Vedvarende symptomer

Symptomer som kan vedvare etter en hjernerystelse kan være hodepine, trøtthet, søvnproblemer, hjernetåke, konsentrasjonsvansker, balanseforstyrrelser, synsproblemer, angst og utmattelse. For mange blir det vanskelig å stå i jobb og studier, og plagene påvirker også familieliv og sosiale relasjoner.

I Hjernerystelsesforeningen møter vi mange som forteller at de ikke får hjelpen eller forståelsen de trenger i helsevesenet. I stor grad bygger dette på manglende kunnskap om hjernerystelser utover det rent basale, noe som kan bidra til å forsinke tilhelingen.

For å møte behovet for bedre kunnskap og støtte har Hjernerystelsesforeningen, i samarbeid med vår danske søsterorganisasjon og med støtte fra Erasmus+, utviklet Hjernerystelsesguiden. Guiden er først og fremst skrevet for pasienter som har langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse (<3mnd). Den kan brukes av pasienter og pårørende, men også av helsepersonell, arbeidsgivere og regjeringsadvokater. Den gir oversikt over symptomer, råd om behandling, mulige hjelpemidler og hvor man kan finne støtte i helsevesenet. Guiden deler symptomene inn i fire hovedkategorier og gir praktiske råd om hvordan de kan håndteres. Den inneholder også generelle anbefalinger for fysisk aktivitet, hverdagsstruktur og håndtering av fatigue. Ikke minst er den et verktøy for selvhjelp: den hjelper personer med hjernerystelse til å forstå sin egen situasjon, ta grep og søke riktig hjelp.

Forskningsbasert kunnskap må legges til grunn i møte med hjernerystelsespasienter. Når kunnskapen ikke brukes, øker risikoen for at mennesker med hjernerystelse møter unødvendige hindringer i en allerede krevende situasjon og som i verste fall kan bidra til å forlenge plagene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fastlegevikar tapte mot Dedicare i retten. Dømt til å betale 700.000 kroner

Lanserer utdanning i psykedelisk terapi – hvor studentene selv får prøve behandlingen