Sykefraværet sank i vår – folk brukte færre egenmeldingsdager

Sykefraværstallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå viser et sesongjustert fravær på 6,6 prosent i andre kvartal i år, ned 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før.

Det har vært en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager og slapphet/tretthet – diagnoser som de siste årene har hatt en kraftig vekst, går det fram av tallene.

Nav-sjefen: – Går riktig vei

Nedgangen gjaldt begge kjønn og alle aldersgrupper.

– Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Han synes det særlig er gledelig med nedgang i fraværet som skyldes psykiske lidelser, noe som ofte fører til langvarig fravær.

Han mener noe av svaret ligger i at arbeidsgiverne har gjort mer for å tilrettelegge. I tillegg har fastlegene i større grad tatt i bruk graderte sykmeldinger slik at ansatte kan jobbe noe, mener han.

– Jeg vil gi kudos til arbeidsgiverne. De har for alvor kjent på det høye fraværet, og de forsøker virkelig å gjøre noe, sier han.

En annen forklaring er at vi kan ha hatt en «hale» etter pandemien, men at bildet omsider er i ferd med å endres. Det legemeldte fraværet har nå sunket tre kvartaler på rad.

– Vi så sykefravær øke raskt under og etter pandemien, og det tar tid å få det ned igjen, sier Holte.

Fravær falt mest for kvinner

Sykefraværstallene viser dette:

• Egenmeldinger går mest ned. Fraværet er redusert med 4,4 prosent.
• Det sesongjusterte legemeldte fraværet sank med 1,5 prosent fra første kvartal.
• Fravær falt mest for kvinner, men kvinner har fortsatt høyere fravær enn menn. Sykefraværet var 4 prosent for menn og 7,3 prosent for kvinner.
• Legemeldt fravær gikk ned i alle kategorier unntatt svangerskapssykdommer, sammenlignet med samme kvartal i fjor.
• Den største nedgangen gjaldt uspesifiserte psykiske lidelser. Også muskel- og skjelettlidelser hadde betydelig nedgang.

Brenna: Vi må unngå at folk blir sittende alene

Det er bra at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Tonje Brenna (Ap), men mener tallene må ytterligere ned. Også hun har tro på konkrete tiltak på arbeidsplassene.

Samtidig understreker hun at vi må skape et arbeidsliv som tåler at ikke alle alltid er 100 prosent. Det betyr at fastlegene skal følge opp tettere, arbeidsgiver skal tilrettelegge tidlig, og arbeidstaker skal bidra aktivt for å finne løsninger, påpeker hun.

Brenna merker seg også utviklingen når det gjelder psykisk helse. Sykmelding er en behandlingsform som må doseres riktig, beskriver hun.

– Vi må unngå at folk blir sittende alene når de trenger fellesskap. Vi vet at kontakt med arbeidsplassen er viktig, og for de fleste er arbeid bra for helsa, sier hun.

– Debatt øker bevisstheten

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager er store diagnosegrupper som har stor betydning for sykefraværet, påpeker Holte.

– Disse diagnosegruppene hvor vi nå ser en nedgang, fører ofte til langvarig fravær, som igjen øker risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet. Det er derfor svært positivt med en nedgang i disse sykefraværene, sier han.

De siste månedene har det rast flere debatter om sykefravær. Hvorvidt det har hatt noen betydning, kan Nav-sjefen ikke svare definitivt på.

– Det har nok bidratt til en bevissthet på arbeidsplassene om hvor viktig det er å jobbe for å få fravær ned. Mye dreier seg om forebygging og ta tak i sykefravær tidlig. Sånn sett tror jeg debatten kan bidra til forsterket innsats med systematisk innsats, sier han.