Alltid beredt?
Kultur er også beredskap.
Annonse kun for helsepersonell
Har du poteter, har du mat. Har du ståltråd, har du verktøy. Slike uttrykk beskriver evnen til å improvisere og klare seg med lite for noen generasjoner siden. Ordet beredskapsvenn var ikke oppfunnet, men eksisterte likevel i et tett sosialt nettverk. Trengte man hjelp, var det alltid noen i storfamilien eller nabolaget som kunne eller hadde det som behøvdes.
Gjennom en lang periode med velstandsutvikling og spesialiserte servicetilbud er vi gradvis blitt mer individualistiske og mindre selvhjulpne. I det moderne forbrukssamfunnet kjøper vi varer og tjenester i stedet for å lage og reparere selv. Vi holder oss ikke med spiskammers med matlager, men går jevnlig innom supermarkedet for å handle til dagens måltider. Selv ikke forretninger har lagerbeholdning. Vi er blitt avhengige av en kontinuerlig varetransport, gjerne over lange avstander med komplisert logistikk. Reservehjulet i bilen er erstattet av et kortnummer til veihjelp på mobiltelefonen. Småelektronikk og digitale duppeditter lar seg simpelthen ikke reparere av noen. Slik er vi blitt sårbare for plutselige endringer i verden omkring oss enten det oppstår ulykker, naturkatastrofer eller militære angrep.
I en ny internasjonal situasjon er beredskap blitt høyaktuelt. Det handler om å være forberedt på det uventede, og å ha det som trengs av kunnskap og hjelpemidler for å klare seg i en ekstremsituasjon. Samtidig må vi styrke robustheten, evnen til å tåle og takle belastninger, individuelt og kollektivt. At folk nå tar ansvar for personlige beredskapslagre om vann eller strøm skulle bli borte, øker bevisstheten.
Uventet og ukjent
Annonse kun for helsepersonell
Helt ukjente med beredskap er vi jo ikke i dagliglivet. Vi planlegger for ulike værtyper når vi pakker klær i kofferten. Vi har brannslukningsapparater overalt. Vi har adrenalin klar ved vaksinasjoner, og prosedyrer for hjerte-lunge-redning er tilgjengelig. Vi vil være forberedt om noe uventet skulle skje.
Generaler planlegger alltid for forrige krig, sies det. Det spesielle med beredskap er at vi må være forberedt ikke bare på det uforutsette, men dessuten på det ukjente. Historien gjentar seg sjelden. Det oppstår nye farer som krever helt andre tiltak enn ved forrige krise. Stadig hører vi at «dette skal ikke skje igjen» etter forlis, leirras, vannforurensning eller datainnbrudd. Men knapt nok fantasien begrenser hvilke muligheter som finnes for nye og farlige situasjoner. Derfor må beredskapen være så bred som mulig og ta høyde for overraskelser langs alle akser.
Helseberedskap
Totalberedskapskommisjonen minner om at vi har bare én helse- og omsorgstjeneste i Norge. Den skal dekke alle ulike kriser som måtte oppstå enten det er epidemier, masseskader eller krig. Ved en eventuell krigssituasjon betyr det at dagens kommune- og spesialisthelsetjeneste har ansvar både for befolkningen og militære styrker.
Helseberedskapsmeldingen bygger i stor grad på erfaringene fra koronapandemien. Meldingen påpeker behovet for fleksibilitet og omstillingsevne i helsetjenesten og handler mest om organisering og strukturer som å etablere et helseberedskapsråd på tvers av hele helsesektoren. Beredskapsøvelser er nødvendige, og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv er viktig. Pandemien viste hvor avhengige vi er av EU - ikke minst for forsyningssikkerhet. «En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse», heter det, men meldingen drøfter ikke utfordringene som ligger i spesialiseringen i helsetjenesten. Generalistene må gjenoppstå også i spesialisthelsetjenesten – om ikke annet så av beredskapsgrunner.
Kulturell beredskap
Beredskap handler om mye mer enn kriselagre, offentlige planer og tjenlige samfunnsorganer. Det viktigste skjer i hodene våre. Uten at det skal skape unødig angst og uro må hver enkelt av oss forberede oss mentalt på at livet kan endre seg raskt. Vi kan aldri eliminere usikkerhet, men vi må utvikle en evne til å tåle det vi ikke har kontroll over så vi ikke blir handlingslammet om en krise oppstår. En slik beredskap utvikler vi best sammen med andre og med tilhørighet i et fellesskap. Som for enkeltpersoner, kan robusthet på samfunnsnivå også defineres som forholdet mellom motstandskraft og belastning.
God folkehelse er avgjørende, og livets ikke-materielle verdier gir oss motstandskraft. Kulturlivet er undervurdert i beredskapssammenheng. Det er ikke tilfeldig at russerne systematisk har ødelagt kulturinstitusjoner i Ukraina. Tusen biblioteker er bombet. Målet er åpenbart å ramme den nasjonale kulturen og derved svekke den mentale motstanden mot invasjonen. Krig føres ikke lenger bare med fysiske våpen. Den digitale verden skaper nye metoder for å påvirke holdninger og tankegang. Verdien av kultur, språk og identitet kan ikke overvurderes i et langsiktig perspektiv. Derfor er kampen for å opprettholde vårt eget nasjonale språk både i dagligtale og i faglige sammenhenger faktisk også en del av beredskapsarbeidet.
