God folkehelse er en del av totalberedskapen vår

Sivilsamfunnet må bli bedre forberedt på kriser av ulike slag, og 2026 er derfor lansert som Totalforsvarsåret i Norge. Motstandskraften i befolkningen er ifølge Totalforsvarsmeldingen en viktig del av totalberedskapen. God folkehelse er helt sentralt for god motstandskraft. Vi er imidlertid bekymret for at vi ikke gjør nok for å styrke folkehelsen.

En frisk befolkning er viktig av mange grunner: det er bra for den enkelte, det er nødvendig for et bærekraftig samfunn, helsetjenesten vår trenger at vi er friske lengst mulig for å kunne ta seg av de sykeste – og dette er viktig for beredskapen vår.

At god folkehelse er viktig, erfarte vi under pandemien. Befolkningsgrupper med god helse var mindre utsatt for alvorlig forløp ved koronasmitte enn grupper med kroniske sykdommer (for eksempel diabetes, hjertesykdom, kreft eller lungesykdom).

Sammenlignet med mange andre land har Norge en frisk befolkning, og levealderen er høy. Det har ikke kommet av seg selv, men vi har fortsatt en vei å gå for å nå de nasjonale målene for folkehelsearbeidet. Vi må arbeide med å redusere helseforskjeller for å fremme helse og sikre flere leveår med god helse og trivsel i hele befolkningen.

Flere utviklingstrekk går i feil retning. Vi ser redusert fysisk aktivitet, økende forekomst av diabetes og store sosiale helseforskjeller. Dette er negativt for hele befolkningen vår – ikke minst i et totalberedskapsperspektiv. Helsetjenesten gjør en solid innsats for å reparere når vi først er blitt syke, men det kommer ofte med bivirkninger for den enkelte, er dyrt for samfunnet og krever i lengden mer helsepersonell enn vi har.

Hva er problemet?

De store kroniske sykdomsgruppene er årsak til omkring 80 prosent av all for tidlig død i Europa, inkludert i Norge. Den gode nyheten er at helsetap fra disse sykdommene i stor grad kan forebygges. Vi tror dette er et faktum som altfor få, både politikere og folk flest, er klar over.

Kreft er den ledende dødsårsaken i Norge, og nesten ett av tre for tidlige dødsfall (under 75 år) vil skyldes kreft mellom år 2023 og 2050. OECD har beregnet kostnadsutviklingen i Norge knyttet til kreft. Ettersom befolkningen blir eldre, vil vi få en økning på 45 % i helseutgifter per innbygger mellom 2023 og 2050 – bare for kreft. At folk lever lenger og har bedre overlevelse av kreft, betyr samtidig at flere trenger behandling over lengre tid og kan utvikle kreft igjen (anslått til ytterligere 10 prosent i kreftkostnader fram mot 2050). Høyere behandlingskostnader fra nye medisiner og teknologi vil øke de totale kostnadene ytterligere.

Ifølge OECD må vi altså regne med behov for en kraftig økning i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten bare for å opprettholde dagens tilbud. På kreftområdet ser vi allerede en formidabel utvikling med nye og mer effektive behandlingstilbud. Dette er fantastisk både for den enkelte og for samfunnet. Men som OECD sine beregninger viser, vil ikke dette bidra til å redusere utgiftene til kreft. Tvert imot vil de øke ytterligere, og det vil være behov for enda flere heltids helsearbeidere.

Da er det bra at forebygging av kreft og andre kroniske sykdommer som diabetes, hjerte- og lungesykdom er fullt mulig. Og det er helt nødvendig at vi gjør mye mer for å forebygge. I sin rapport viser OECD at dersom vi i Norge klarer å oppnå internasjonale politiske mål for de store risikofaktorene for kreft, kan vi forhindre rundt 7% av alle krefttilfeller, forhindre 11 % av for tidlige dødsfall som skyldes kreft, og redusere kreftens byrde på helseutgiftene våre med hele 8 prosent.

Vi vet hva som virker

Vi er optimister når det gjelder mulighetene for å fremme en enda bedre folkehelse i Norge. Vi vet at tiltak som fører til at mange får litt mer mosjon, spiser litt sunnere, slutter å røyke og drikker mindre alkohol vil gi betydelig bedre folkehelse.

Norge leder i dag et stort europeisk folkehelseprosjekt med mål om å redusere sykdomsbyrden fra kroniske sykdommer. Hele 25 land deltar med finansiell støtte fra EU, og vi samarbeider tett med en rekke internasjonale organisasjoner, slik som Verdens helseorganisasjon og OECD. Norge har mye å bidra med når det gjelder gjennomføring av kostnadseffektive tiltak (f.eks. reklameforbud og avgifter på alkohol og tobakk og nå også forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn under 18 år), men vi har også mye å lære. Andre land har erfaring med innføring av avgifter på usunn mat og drikke og forbrukerinformasjon knyttet til matens helsekvaliteter, regulering og kontroll med digital markedsføring, advarselsmerking på alkohol, samt byplanlegging og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Verdens helseorganisasjon har dokumentert en rekke tiltak, såkalt ‘Best Buys’ som er kostnadseffektive og gjennomførbare.

Det er ingen enkelttiltak som alene kan forebygge folkesykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og lungesykdom. God informasjon til befolkningen sammen med tiltak som når mange, gir store gevinster på befolkningsnivå - selv om de kun fører til mindre endringer hos den enkelte. Samtidig kommer slike tiltak ofte i konflikt med kommersielle interesser, og de blir motarbeidet av sterke lobbyinteresser. Det så vi da røykeloven ble endret til å forby røyking på utesteder for 20 år siden, og vi ser det nå når det gjelder sukkeravgift på sukkerholdig mat og drikke.

Dermed kreves det mot hos politikere som skal stå imot kortsiktige næringsinteresser veid opp mot langsiktige folkehelseinteresser. Samtidig har vi erfart, blant annet med røykeloven og påbudet om bilbelte, at et tilsynelatende upopulært tiltak på sikt blir bejublet. Færre mennesker dør eller blir syke, og de ansvarlige politikerne blir husket og hedret for de valgene de tok.

God folkehelse kommer ikke av seg selv

Fundamentet for god folkehelse i Norge er gode oppvekstsvilkår, utdanning og arbeid. Fundamentet for en god helseberedskap er en friskest mulig befolkning både av hensyn til den enkelte av oss og for et belastet helsevesenet i årene fremover, uavhengig av kriser. Da kan vi også kan redusere behovet for inngripende tiltak ved helsekriser.

God folkehelse krever politikk som legger til rette for gode helsevalg. Til det trenger vi fremsynte politikere, valgt av en befolkning som ser verdien av god helse for alle.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Vestre lover å fjerne tidstyver i helsetjenesten: – Sånn kan vi ikke holde på

Har vært kjent risiko siden 90-tallet: – Ikke klart å utvikle tiltak

Flytter ansvaret for finansiering av RS-medisiner