Jordmorforbundet vil ha slutt på stykkprisfinansiering av fødselsomsorgen
Medlem av kvinneutvalget Hanne Charlotte Schelderup vil at pengene skal følge den gravide kvinnen, og mener det vil gjøre det vanskeligere å kutte i fødetilbud.
Mye av det som skjer under en normal fødsel, gir ikke penger i kassa for en fødeavdeling.
Ifølge Kvinnehelseutvalgets rapport egner fødselsomsorgen seg dårlig for en finansiering med såkalt aktivitet som grunnlag for inntjening.
Utvalget skriver i sin rapport at fødselsomsorgen ved sykehusene er en særegen og kompleks aktivitet som minner mer om akuttberedskap enn elektiv sykehusbehandling. I rapporten står det at utvalget er bekymret over de mange eksemplene på at fødetilbudet prioriteres ned i kampen om ressurser i helsetjenesten.
Hanne Charlotte Schjelderup, som representerer Jordmorforbundet Norsk sykepleierforbund (NSF) i kvinnehelseutvalget, har vært opptatt av å få på plass en ny finansieringsmodell for gravide, fødende og for barselomsorgen.
– Fødselsomsorgen lider fordi det kuttes i tilbudene våre, og det kuttes fordi det er lite lønnsomt å føde uten komplikasjoner etter dagens modell. Og det er jo litt bakvendt, når vi vet hvor mye vi kan forebygge av kvinnelidelse og kvinneplager i fødselsomsorgen, sier Schjelderup.
Ønsker slutt på stykkprisfinansiering
Jordmorforbundet mener at fødselsomsorgen egner seg godt til å prøve ut såkalt forløpsfinansiering. Det innebærer at helsetjenesten får betaling for å ivareta en pasient over tid og i et helhetlig tjenesteforløp, istedenfor en stykkpris på hver enkelt behandling. Stykkpris fører for eksempel til at sykehusene får mindre penger for en normal fødsel enn for et hastekeisersnitt.
Schelderup mener forløpsfinansiering vil gjøre det mindre fristende for sykehusene å kutte i fødetilbudene.
– Det betyr at midlene blir mer målrettede og at de kvalitetskravene vi setter, de nasjonale standardene vi har for fødselsomsorgen, er mulig å oppfylle, sier hun.
Denne finansieringsordningen vil Jordmorforbundet kombinere med normtall for jordmorbemanning, slik også Helsedirektoratet anbefaler, i tillegg til at ordningen i større grad tar hensyn til beredskapsaspektet på fødeavdelinger.
– Jeg vil understreke at det haster å få dette plass. Foretakene lekker vår livsviktige kompetanse som en sil til det private helsevesenet, på grunn av for dårlige arbeidsforhold og stadige kutt i det offentlige fødetilbudet, sier Schjelderup.
Les også: Mener Kvinnehelseutvalget burde anbefalt endring i pakningsvedlegg
Utreder ny finansiering
Hun forteller at Jordmorforbudet har fått gehør både hos helseministeren og Helsedirektoratet for forløpsfinansiert fødselsomsorg.
Tidligere i 2023 har Helsedirektoratet fått i oppdrag av helseminister Ingvild Kjerkol å vurdere behovet for å justere i ISF-ordningen (se faktaramme) fra 2024, nettopp for å sikre at ordningen er tilpasset variasjonen i gravide og fødendes behov.
De regionale helseforetakene har også fått i oppdrag å gå gjennom finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen.
– Vi mener jo at de kuttene vi ser burde vært unngått, og at fødselsomsorgen skal skjermes for stadige nedskjæringer. I EU var en reduksjon i offentlige helsebevilgninger assosiert med økt mødredødelighet. Kutt og nedleggelser gir økt risiko for transportfødsler og uplanlagte fødsler hjemme, som gir økt risiko for mødre- og spedbarnsdødelighet.
Det er lønnsomt for samfunnet å satse på en styrket fødselsomsorg. Psykisk helse og fødselsomsorg er på en måte de som lider mest under dagens finansieringsmodell, sier Schjelderup.
Kvinnehelseutvalget ble opprettet av regjeringen Solberg, mens den nåværende regjeringen supplerte utvalget med en sykepleier, en fastlege og med Schjelderup fra Jordmorforbundet NSF.
Les også: Jordmor-initiativ på 8. mars ble fullbooket på få timer
