Flere kontaktet pasientombudet i fjor: – Det er for dårlig tid
Rekordmange kontaktet Pasient- og brukerombudet i 2022, og forhold rundt fastlegeordningen og psykisk helse sto øverst på lista.
De siste fem årene har antall henvendelser økt med 16 prosent, opplyser Pasient- og brukerombudet i sin siste årsmelding.
Sammenlignet med koronaåret 2020 var det 3.000 flere henvendelser i 2022, totalt over 17.300.
Jevn og stor økning
Jannicke Bruvik, nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, reagerer mest på økningen i antall henvendelser innen psykisk helsevern. Økningen er på 55 prosent de siste fem årene, fra 1.485 henvendelser i 2018 til 2.308 i 2022.
Antall saker om fastlege har økt med 44 prosent fra 2018 til 2022, en jevn økning fra år til år. Dette utgjør den største kategorien henvendelser og står for en femdel av alle saker totalt.
Mange kommuner, inkludert mange av landets største, har liten kapasitet i fastlegeordningen.
– Dårlig tid
Bruvik sier til Dagens Medisin at hun mener det er flere grunner til at Pasient- og brukerombudet får flere henvendelser.
– Det er flere som vet om oss, flere som er oppmerksomme på hvilke rettigheter de har og dessverre flere som møter hindringer i helsetjenesten. Flere får ikke det de trodde de skulle få og møter lavere kvalitet eller blir rett og slett avvist, sier hun.
Ifølge henne er det gjennomgående at pasientenes negative opplevelser bunner i at de som jobber innen helsetjenestene er svært presset.
– Det er for dårlig tid, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi har ikke fått flere henvendelser om direkte feilbehandling, men det handler om lang ventetid, dårlig informasjon, avviste henvendelser i spesialisthelsetjenestene og at pasientene står i vanskelige situasjoner fordi fastlegen ikke har signert dokumenter eller sendt inn henvisninger, forteller hun.
– Feil retning
Ifølge Bruvik er det situasjonen i fastlegeordningen som bidrar til økt pågang.
– Fastlegekrisen er en pasientsikkerhetsrisiko som vi lever med fordi fastlegeordningen ikke fungerer lenger. Vår bekymring har økt i takt med utviklingen, som kun har gått i feil retning, sier Bruvik til NTB.
– Vi er bekymret over at flere pasienter ikke har oppfølging fra fastlege samtidig som det er mangel på godt utbygde tjenester til pasienter med psykiske lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er altfor store variasjoner i hvilket tilbud som finnes der, og det er markant ulikhet mellom by og land, fortsetter hun.
