KRITISK: Flere hjerteinfarktpasienter bør få behandling før de kommer til sykehuset. Illustrasjonsfoto: NTB/Shutterstock

Flere hjerteinfarktpasienter må få trombolysebehandling før de kommer til sykehuset

Færre enn halvparten av norske pasienter med alvorlig hjerteinfarkt får behandling i rett tid. Flere må trombolyse prehospitalt. Det vil berge liv

Publisert Sist oppdatert
Kaare Harald Bønaa er overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olav hospital, Trondheim, og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister
Kari Krizak Halle er statistiker ved Norsk hjerteinfarktregister
Ole Christian Mjølstad er avdelingssjef og overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olav hospital, og leder av Norsk Cardiologisk Selskap.

Akutt hjerteinfarkt er en av de hyppigst forekommende og mest alvorlige folkesykdommer. Nesten 14 000 norske kvinner og menn rammes hvert år (Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2021 - FHI).

I 2021 fikk 11 636 personer hjerteinfarkt for første gang. Av disse døde 2036 i forbindelse med hjerteinfarktet. Over halvparten av de som døde, rakk ikke frem til et sykehus. Det viser nye analyser av data i Norsk hjerteinfarktregister (https://www.stolav.no/norsk-hjerteinfarktregister).

Nesten 3000 av de som ble innlagt på sykehus med førstegangsinfarkt, hadde den alvorligste formen for hjerteinfarkt, såkalt STEMI infarkt. Hos disse pasientene skyldes hjerteinfarktet en akutt blodpropp som fører til total tilstopping av en blodåre til hjertet. Dette fører raskt til at hjertemuskelceller dør, og det kan inntreffe alvorlige komplikasjoner og død.

Men også de som overlever akuttfasen, har betydelig risiko for komplikasjoner: 12 % dør innen 30 dager, halvparten får svekket pumpefunksjon, og mange får dårlig livskvalitet.

Heldigvis finnes det behandling som dramatisk bedrer utsiktene ved STEMI infarkt. Aller viktigst i akuttfasen er behandling med sikte på å åpne den tette blodåren. Risiko for død og hjertesvikt reduseres betydelig hvis blodåren åpnes igjen svært raskt etter at den gikk tett: hvert minutt teller. Effekten er større jo tidligere behandlingen iverksettes, og er betydelig redusert dersom blodåren har vært tett i mer enn 2 timer.

Blodåren kan åpnes med trombolyse (blodproppløsende medikamenter) eller PCI (mekanisk utblokking). I Norge får bare 18 % av pasientene trombolyse, resten behandles med PCI.

En fordel med trombolyse er at behandlingen raskt kan gis prehospitalt av ambulansepersonell straks diagnosen er klar. Som regel virker medikamentene innen 45 til 60 minutter, og oftest er blodåren åpen når pasienten kommer frem til sykehuset. Dermed kan behandlingen i mange tilfeller gis innen et tidsvindu der man kan oppnå å redusere skaden, eller til og med helt unngå at det oppstår skade på hjertemuskelen.

I henhold til internasjonale retningslinjer bør trombolyse gis innen 10 minutter etter at det er tatt EKG som viser STEMI infarkt. I Norge, der de fleste ambulansene ikke er bemannet av leger, og EKG må sendes til sykehus for å bli tolket, mener vi at 20 minutter er en mer realistisk målsetting.

Den andre måten å behandle den tette hjerteåren på, er ved PCI. Da fører man en sonde via en blodåre i armen forbi det tette partiet av hjerteåren, og setter inn en metallnetting i åreveggen slik at åren holdes åpen.

PCI har økt betydelig i omfang siden år 2000. Behandlingen er teknisk krevende og må utføres av et team som utfører mange behandlinger per år for å vedlikeholde kompetansen. I Norge er det kun de 6 universitetsklinikkene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, og Oslo, samt Arendal sykehus som har døgnberedskap for slik behandling.

Dessverre svikter norsk helsevesen i den tidlige, kritiske fasen etter at hjerteåren går tett: altfor få pasienter får behandling i rett tid.

I henhold til internasjonale retningslinjer, som Norge har sluttet seg til, bør PCI utføres innen 90 minutter etter at EKG viser STEMI infarkt. Det innebærer at transporttiden til sykehus ikke kan overskride en time. Avstand og vær gjør at dette ofte er umulig.

Hva er status i Norge?

Dessverre svikter norsk helsevesen i den tidlige, kritiske fasen etter at hjerteåren går tett: altfor få pasienter får behandling i rett tid.

Figuren viser at i 2021-22 fikk kun 44 prosent av norske pasienter med STEMI infarkt åpnet den tette blodåren i rett tid. Ikke nok med det: stikk i strid med norske myndigheters målsetting om likeverdige helsetilbud uansett bosted, varierte andelen som ble behandlet i rett tid i stor grad avhengig av bosted.

Aller best tilbud hadde pasienter bosatt på Oslo vest: 84 % av de som hadde Diakonhjemmet sykehus som lokalsykehus, og dermed kort vei til Ullevål sykehus, fikk behandling i rett tid. I den andre enden av skalaen finner vi pasienter bosatt i indre deler av Østlandet, og deler av Vestlandet og Nord-Norge. Her fikk knapt 20 % av pasientene behandling i rett tid.

Den viktigste årsaken til at så få norske pasienter får behandling i rett tid, er at helseforetakene velger å transportere pasienten til sykehus som gjør PCI i stedet for å behandle pasienten med trombolyse prehospitalt. Dette skyldes at man undervurderer effekten av medikamenter og overvurderer effekten av høyspesialisert utblokking. En stor studie har vist at prehospital trombolyse gir like god effekt som PCI hvis reiseavstanden til spesialsykehus er over en time.

For pasienter med reiseavstand over en time, bør langt flere pasienter behandles i tide med prehospital trombolyse heller enn forsinket med PCI. Vi trenger en nasjonal satsing for å øke andelen av pasienter med STEMI hjerteinfarkt som behandles med prehospital trombolyse: dette vil redde liv.

Figuren viser andel pasienter med STEMI infarkt og sykehistorie kortere enn 12 timer som fikk blodproppløsende medisin innen 20 minutter, eller utblokking innen 90 minutter etter at EKG viste STEMI infarkt. Personer som ikke kunne få blodproppløsende medisin på grunn av tilleggssykdommer, er ikke med i datagrunnlaget.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS