Flere dør av ALS i Norge
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) koster nærmere dobbelt så mange nordmenn livet i dag som for førti år siden. Økningen rammer særlig kvinner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
EPIDEMIOLOGI Norske forskerne vil nå se hva som er karakteristisk for de kommunene som har størst forekomst av sykdommen.
- I årene 1961 til 1994 har forekomsten av ALS i Norge økt jevnt og trutt, forteller lege Yngve Müller Seljeseth. Han er tilknyttet nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus og hovedforfatter i en studie som er utgitt i siste utgave av Neurology.
Økning blant eldre
Målet med studien var å finne ut om ALS rammer flere nordmenn nå enn tidligere. Gjennom Statistisk Sentralbyrå sporet forskerne opp samtlige tilfeller av ALS i Norge de aktuelle årene. Drøye femti personer døde hvert år i begynnelsen av perioden, mot over hundre de siste årene. - Hele økningen i antall dødsfall kom blant eldre, med en topp i aldersgruppen 80-84 år. Blant nordmenn under 60 år var det ingen økning, sier Seljeseth. Han mener årsaken kan være at pasienter som tidligere ville ha avlidt av andre sykdommer, nå lever til de når en alder der sykdommen er vanlig. Øker mest hos kvinner
Økt levealder forklarer likevel ikke hele økningen. - Antall døde varierer sterkt fra fylke til fylke, og vi har spekulert på om jordbrukskommuner er hardere rammet enn industrikommuner. I denne studien fant vi ingen slik sammenheng, men dette kan skyldes variasjon innen det enkelte fylke. Vi planlegger nå en ny studie der vi vil se på forekomsten innen den enkelte kommune. Da kan vi finne ut om jordbrukskommunene kommer dårligst ut. Tidligere har ALS vært mest vanlig blant menn. De nye tallene viser at forskjellen er i ferd med å viskes ut. - Fortsatt er det 13 syke menn for hver tiende syke kvinne, sier Seljeseth. Høy dødelighet
Ved ALS går nerveceller i hjerne og ryggmarg gradvis tapt, noe som fører til at muskelcellene under nervecellenes kommando svekkes. Symptomene varierer - alt etter hvilke muskelgrupper som rammes først. Vanlige sykdomstegn er vansker med å svelge, snakke samt manglende kontroll over armer og hender. Fra 1997 har norske nevrologer kunnet behandle sykdommen med riluzol, det første medikamentet som forlenger levetiden til pasientene. Uten behandling er nesten alle døde innen fem år. En lang rekke studier pågår nå for å finne årsakene til lidelsen. Opphav:
Målet med studien var å finne ut om ALS rammer flere nordmenn nå enn tidligere. Gjennom Statistisk Sentralbyrå sporet forskerne opp samtlige tilfeller av ALS i Norge de aktuelle årene. Drøye femti personer døde hvert år i begynnelsen av perioden, mot over hundre de siste årene. - Hele økningen i antall dødsfall kom blant eldre, med en topp i aldersgruppen 80-84 år. Blant nordmenn under 60 år var det ingen økning, sier Seljeseth. Han mener årsaken kan være at pasienter som tidligere ville ha avlidt av andre sykdommer, nå lever til de når en alder der sykdommen er vanlig. Øker mest hos kvinner
Økt levealder forklarer likevel ikke hele økningen. - Antall døde varierer sterkt fra fylke til fylke, og vi har spekulert på om jordbrukskommuner er hardere rammet enn industrikommuner. I denne studien fant vi ingen slik sammenheng, men dette kan skyldes variasjon innen det enkelte fylke. Vi planlegger nå en ny studie der vi vil se på forekomsten innen den enkelte kommune. Da kan vi finne ut om jordbrukskommunene kommer dårligst ut. Tidligere har ALS vært mest vanlig blant menn. De nye tallene viser at forskjellen er i ferd med å viskes ut. - Fortsatt er det 13 syke menn for hver tiende syke kvinne, sier Seljeseth. Høy dødelighet
Ved ALS går nerveceller i hjerne og ryggmarg gradvis tapt, noe som fører til at muskelcellene under nervecellenes kommando svekkes. Symptomene varierer - alt etter hvilke muskelgrupper som rammes først. Vanlige sykdomstegn er vansker med å svelge, snakke samt manglende kontroll over armer og hender. Fra 1997 har norske nevrologer kunnet behandle sykdommen med riluzol, det første medikamentet som forlenger levetiden til pasientene. Uten behandling er nesten alle døde innen fem år. En lang rekke studier pågår nå for å finne årsakene til lidelsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Hjernen, Dagens Medisin 21/00
Øystein Eiring
