Flere bør få insulin
Legene venter for lenge med å gi insulin til type 2-pasienter, mener overlege Stein Vaaler ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
De fleste pasienter med type 2-diabetes vil før eller senere trenge behandling med medikamenter, først tabletter og etter hvert insulin. Men insulin er ikke førstevalget hos norske leger ved behandling av denne pasientgruppen, og mange leger venter i det lengste, mener overlege Stein Vaaler ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet.
- Det er mye å hente på behandling av denne pasientgruppen, men ulempen er at det fort kan bli altfor mange medikamenter, fastslår Vaaler.
- Nøler allmennlegene med å gi insulin til type 2-diabetikere?
- Ja, jeg synes at de fleste pasientene er tjent med å få insulin på et tidligere tidspunkt, svarer Vaaler.
- Hvorfor er legene forsiktige med insulin?
- Noen leger kvier seg nok for å gi insulin dels fordi de ikke er så godt kjent med det, og derfor også blir usikre. Men insulin er en sikker og ufarlig behandling. I dag er det flere allmennleger som selv følger opp diabetespasienter som får insulin, og jeg synes heller ikke det er nødvendig å henvise disse til spesialist.
- Betyr det at leger bør gi insulin til pasienter som har problemer med å legge om livsstilen sin?
- Ja, i mange tilfeller vil det være fornuftig, sier Vaaler som synes at dette først og fremst er et folkehelseproblem og ikke bare et diabetesproblem.
Blodtrykk fremfor blodsukker
I dag snakker man heller om metabolsk syndrom fremfor type 2-diabetes. Metabolsk syndrom er en fellesbetegnelse på sykdommer som har sammenheng med hyperglykemi, magefedme, hypertensjon og lipidforstyrrelser. Denne pasientgruppen har en betydelig økt risiko for hjerte-/karsykdommer. Vaaler bekrefter at over halvparten av dem med type 2-diabetes har høyt blodtrykk. Det er heller ikke uvanlig med lipidforstyrrelser, som høyt triglyseridnivå og lavt HDL kolesterolnivå. - Mye tyder på at det kan være viktigere å behandle blodtrykket eller kolesterolnivået før vi konsentrerer oss om blodsukkeret alene, sier Vaaler. Vet ikke hva som er best
Allmennlege Kristian Furuseth ved Solli klinikk på Jessheim tror også at mange leger venter for lenge med å gi insulin ved type 2-diabetes. - Jeg er ganske rask med å gi medisiner fordi erfaringen tilsier at svært mange trenger det. Det betyr ikke at jeg legger mindre vekt på andre nødvendige tiltak som kostregulering og vektreduksjon. Generelt synes jeg at norske leger medisinerer riktig, men gjør det ofte for sent. Mange pasienter kan oppnå bedring med insulin, og hos en del særlig hos eldre gir insulin færre bivirkninger enn tabletter, sier Furuseth. Furuseth er medlem i NSAM (Norsk Selskap for Allmennmedisin) sin referansegruppe for diabetesbehandling. Han forteller at det er klare retningslinjer med måltall for behandling av diabetikerne. I praksis er det imidlertid vanskelig å nå behandlingsmålene, særlig hos overvektige. - Som regel er tabletter førstevalget og insulin det siste man prøver. Det kunne kanskje vært omvendt. Problemet er at vi egentlig ikke vet hva som er den beste behandlingen i dag. - Hva synes pasientene selv om å få medisiner? - Stort sett synes de at det er greit. Men det er viktig at vi som leger er ærlige overfor pasienten når det gjelder å fortelle hva de får, hvorfor de får det, og ikke minst hvorfor det er viktig at de tar medisinen. I denne gruppen er det ikke uvanlig at pasienten slurver med medisinen eller slutter å ta den. - Kan insulin bli en sovepute for type 2-diabetikere? - Nei, de ser selv ved blodsukkermåling at kosten fremdeles er like viktig. - Når henviser du diabetes-pasienter til spesialist? - Jeg henviser bare pasienter med komplikasjoner som trenger spesiell utredning og behandling. I tillegg kan henvisning være nyttig hvis behandlingsmålene ikke oppnås. For de fleste pasientene er det best å bli fulgt opp hos en allmennlege, sier Kristian Furuseth. Opphav:
I dag snakker man heller om metabolsk syndrom fremfor type 2-diabetes. Metabolsk syndrom er en fellesbetegnelse på sykdommer som har sammenheng med hyperglykemi, magefedme, hypertensjon og lipidforstyrrelser. Denne pasientgruppen har en betydelig økt risiko for hjerte-/karsykdommer. Vaaler bekrefter at over halvparten av dem med type 2-diabetes har høyt blodtrykk. Det er heller ikke uvanlig med lipidforstyrrelser, som høyt triglyseridnivå og lavt HDL kolesterolnivå. - Mye tyder på at det kan være viktigere å behandle blodtrykket eller kolesterolnivået før vi konsentrerer oss om blodsukkeret alene, sier Vaaler. Vet ikke hva som er best
Allmennlege Kristian Furuseth ved Solli klinikk på Jessheim tror også at mange leger venter for lenge med å gi insulin ved type 2-diabetes. - Jeg er ganske rask med å gi medisiner fordi erfaringen tilsier at svært mange trenger det. Det betyr ikke at jeg legger mindre vekt på andre nødvendige tiltak som kostregulering og vektreduksjon. Generelt synes jeg at norske leger medisinerer riktig, men gjør det ofte for sent. Mange pasienter kan oppnå bedring med insulin, og hos en del særlig hos eldre gir insulin færre bivirkninger enn tabletter, sier Furuseth. Furuseth er medlem i NSAM (Norsk Selskap for Allmennmedisin) sin referansegruppe for diabetesbehandling. Han forteller at det er klare retningslinjer med måltall for behandling av diabetikerne. I praksis er det imidlertid vanskelig å nå behandlingsmålene, særlig hos overvektige. - Som regel er tabletter førstevalget og insulin det siste man prøver. Det kunne kanskje vært omvendt. Problemet er at vi egentlig ikke vet hva som er den beste behandlingen i dag. - Hva synes pasientene selv om å få medisiner? - Stort sett synes de at det er greit. Men det er viktig at vi som leger er ærlige overfor pasienten når det gjelder å fortelle hva de får, hvorfor de får det, og ikke minst hvorfor det er viktig at de tar medisinen. I denne gruppen er det ikke uvanlig at pasienten slurver med medisinen eller slutter å ta den. - Kan insulin bli en sovepute for type 2-diabetikere? - Nei, de ser selv ved blodsukkermåling at kosten fremdeles er like viktig. - Når henviser du diabetes-pasienter til spesialist? - Jeg henviser bare pasienter med komplikasjoner som trenger spesiell utredning og behandling. I tillegg kan henvisning være nyttig hvis behandlingsmålene ikke oppnås. For de fleste pasientene er det best å bli fulgt opp hos en allmennlege, sier Kristian Furuseth. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Diabetes - Dagens Medisin 16/00
Lisbeth Nilsen
