Fastleger skal ikke brukes som sykehusets sekretærer

I debattinnlegget «Sykehusinnkallinger til besvær: tolker svaret feil» skriver fylkeslege i Møre og Romsdal Karin Müller Mikaelsen: «Samtidig mener Helsedirektoratet at for eksempel fastlegekontor bør innføre rutiner som gjør at pasientene vet at de vil få et viktig brev fra spesialisthelsetjenestene som de må få tolket.» 

Dette kan vanskelig leses som annet enn at man mener at det fastlegens ansvar å følge med på informasjon som sendes fra spesialisthelsetjenesten, og pasientens ansvar å få informasjonen oversatt. Eller «tolket» som Mikaelsen skriver. Helsedirektoratet skriver i brev om dette: «Tolk er noe annet enn oversettelse av skriftlig informasjon». Her understreker fylkeslegens valg av ord vårt poeng. Det er vanskelig å oversette skriftlig helserelatert informasjon på et fremmed språk uten en kvalifisert helse-tolk.

Rett på informasjon

Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at pasienten har rett på informasjon om helsehjelpen og at denne skal være tilpasset «mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn». Videre skal helsepersonellet «så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen». Dette er på linje med det som også framgår av § 6 i tolkeloven. Den sier at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.

Innkallingene til time i spesialisthelsetjenesten inneholder ikke bare tidspunkt for time og oppmøtested, men også mye informasjon om helsehjelpen som man planlegger å gi, og om det er bestilt tolk til timen. I innkallingene er det også annen viktig informasjon om blodprøver som skal tas i forkant av timen, faste fra et gitt tidspunkt, tømmingsregime før ev. skopiundersøkelser osv.

Forsvarlig helsehjelp

Dersom pasienten ikke forstår informasjonen vil det kunne ha avgjørende betydning for helsehjelpen. Gir man da forsvarlig helsehjelp? Og forhindrer man ved slik informasjon unødvendig ressursbruk? Helsedirektoratet skriver i brevet som fylkeslegen referer til: «Det er imidlertid ikke presisert om ivaretakelse av §§ 3-2 jf. 3-5 omfatter en plikt til å oversette skriftlig informasjon. Om det foreligger en slik plikt må tolkes i lys av forsvarlighetskravet». Når behovet for informasjon på eget språk er formidlet videre i en henvisning bør det være spesialisthelsetjenestens ansvar å sikre seg at informasjonen de gir kan forstås av pasienten.

Vi mener at «tolkeoppgaven» ikke kan skyves over fra spesialisthelsetjenesten til pasienten eller fastlegen. Fastlegen kan ikke ta tolkeoppgaver spesialisthelsetjenesten genererer. Vi er enig om gode samhandlingsrutiner, både i «Handlingsplan for allmennlegetjenesten», i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ulike nasjonale faglige retningslinjer refereres det til dokumentet «Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus». Fastleger skal ikke brukes som sykehusets sekretærer!

Ingen oppgitte interessekonflikter