STAGNERT: Mens norske helsemyndigheter har stagnert i et byråkratisk ingenmannsland, har internett og AI revolusjonert pasienters mulighet til å skaffe seg informasjon, skriver Geir Harnes. Illustrasjon: Getty Images Foto:
STAGNERT: Mens norske helsemyndigheter har stagnert i et byråkratisk ingenmannsland, har internett og AI revolusjonert pasienters mulighet til å skaffe seg informasjon, skriver Geir Harnes. Illustrasjon: Getty Images Foto:

Norges mest populære fastlege

Når Dr. AI er mer empatisk og treffsikker enn fastlegen, trenger vi en diskusjon om hvem som tar ansvaret for god pasientinformasjon.

Publisert Sist oppdatert
Geir O. Harnes
Geir O. Harnes

Når du får en diagnose, er det opp til legen din å gi god og riktig informasjon om medisinsk behandling. Erfaring viser at informasjonen er svært variabelt. I fjor brukte vi 35 milliarder på reseptbelagt medisin i Norge, en samfunnskostnad som fortsetter å øke. Studier viser så mange som 50 prosent av pasientene ikke tar medisinen som forskrevet.

Når man ser den informasjonen som blir tilbudt er det ingen overraskelse. Samtidig har studier vist at 80 prosent av pasientene mottar motstridene informasjon fra blant annet leger, farmasøyt og massemedier.

Dette skaper tydelige klasseskiller: De ressurssterke og kompetente vet hvilken informasjon som er verdt å stole på og kan ta opplyste valg. Mens andre risikerer å få feil informasjon i sosiale medier og tabloidenes forsider.

Strandet prosess

Et flertall i Stortinget ønsket i 2016 å endre reglementet slik at legemiddelprodusenter kan gi bedre informasjon til pasienter. En forskriftsendring ble sendt ut på høring, men de store forskriftstekniske endringene stoppet prosessen. En omarbeiding ble lovet, men kom aldri.

Siden har knapt noen snakket om saken. Så hvordan kan vi ta initiativ for bedre pasientinformasjon?

Hva med å begynne der problemet er stort og enklest å fikse: Pakningsvedlegget. Når du har fått en resept og henter ut medisinen på apotek er du overlatt til et pakningsvedlegg i 4pkt skrift på vanskelig språk. Når vi tenker på at så mange som 50 prosent av pasientene ikke tar medisin som foreskrevet burde dette være en enkel sak å ordne opp i.

QR-koder

Både Sverige og Danmark funnet en løsning gjennom bruken av QR-kode. I Norge gir QR-koden kun en elektronisk versjon av pakningsvedlegget. I Sverige og Danmark gir en slik QR-kode også tilgang på videoer som beskriver hvordan medisinen skal brukes. Digitalisering av pasientrettet informasjon har stort potensiale i Norge, men det krever vilje.

Mens norske helsemyndigheter har stagnert i et byråkratisk ingenmannsland, har internett og AI revolusjonert pasienters mulighet til å skaffe seg informasjon.

Pasienter må uavhengig av kompetanse og ressurser få lik tilgang til faktabasert informasjon om sykdom, diagnoser og medisinsk behandling.

Hvem tar utfordringen?

Interessekonflikter:  GK HealthHUB har en rekke kunder innen helseindustri, medtech og lege middel. Ingen av disse har hatt noen rolle i utviklingen av dette innlegget- dette er skribentens personlige mening.

Powered by Labrador CMS