Foto: Illustrasjonsfoto: Getty Images
Fastleger brukte tolk i én av ti samtaler med innvandrerpasienter
– Sannsynligvis er det et stort underforbruk av tolk, sier professor Esperanza Diaz.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
I en nylig publisert spørreundersøkelse blant 121 vestlandsleger kommer det frem at fastlegene brukte tolk i én av ti samtaler med innvandrerpasienter. Studien er publisert i fagbladet Utposten.
Fastlegene som deltok var fordelt på 57 legekontorer. I studien har forskerne tatt utgangspunkt i fastlegenes kjennskap til pasient når de har definert hvilke pasienter som er innvandrere. Spørsmål om bruk av tolk gjaldt de siste ti arbeidsdagene. Legene hadde i gjennomsnitt 15,3 konsultasjoner per dag siste ti arbeidsdager. Elleve prosent av disse var med innvandrerpasienter.
– Sannsynligvis stort underforbruk
To av tre fastleger vurderte at de har et har et middels stort behov for opplæring i bruk av tolk, og åtte prosent mente de hadde stort behov for opplæring.
– Selv om dette er en liten studie, så bekrefter den at det er en del innvandrere på fastlegekontorene, og at det er en lav andel av konsultasjonene der tolk blir brukt. I studien kjenner vi ikke det reelle behovet for tolk, men sannsynligvis er det et stort underforbruk av tolk, sier sisteforfatter og professor Esperanza Diaz til Utposten, intervjuet med Diaz er også gjengitt i Allmennmedisinsk forskningsfond Forskningsnytt.
Diaz er professor ved global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
Studien viser at bruken av tolk har gått kraftig ned sammenlignet med før pandemien.
– Nå er det nesten ingen fysisk tolk, og i tillegg er bruken av tolk generelt enda lavere enn før korona, sier Diaz.
– Kommunikasjon påvirker helse
Det kommer også frem at de legene som hadde flest konsultasjoner med innvandrerpasienter rapporterte om størst behov for opplæring i bruk av tolk. Det tror professoren skyldes at det er vanskelig å vite hva man trenger tolk til før man begynner å bruke det.
– Derfor er det litt farlig at mange leger tenker de ikke har behov for tolk. Kanskje har de ikke erfart hvor stor forskjell det er på å kommunisere med et dårlig språk og kommunikasjon med hjelp av profesjonell tolk. Denne forskjellen påvirker pasientens helse.
