KS: Vikarbruk er en viktig årsak til at kommunene bruker mye ekstra penger på fastlegeordningen
– Hvis man kan forlange nesten hva som helst for en vikar, så gjør man det. Kommunene ønsker ikke å være med å presse priser opp, men det skjer jo, sier avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS.
Enhver som er bosatt i en kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Mange kommuner sliter med å fylle fastlegestillingene. Ved årsskiftet var nesten hver sjette lege i fastlegeordningen vikar.
Mange kommuner bruker ekstra penger på fastlegeordningen. I 2021 ble det anslått at dette gjaldt 233 kommuner, som totalt hadde 813 millioner kroner i merkostnader. Det var mer enn en dobling fra 2017, ifølge en rapport laget for KS.
Stabilitets- og rekrutteringsutfordringer er de vanligste årsakene til merkostnadene. Og halvparten av kommunene som subsidierer fastlegeordningen, oppgir at bruk av vikarer og vikarbyråer er et tiltak de bruker penger på.
Fra 2021 til 2022 økte bruken av vikarer og vikarbyråer som subsidieringsløsning med 11 prosentpoeng. Vikarbruken er mest utbredt blant kommuner med 10.000 innbyggere eller mer og de mest sentrale kommunene, ifølge rapporten.
Avdelingsdirektør for Helse og velferd i KS, Åse Laila Snåre, forteller at bruk av vikarer og vikarbyrå er en av fire viktige årsaker til at kommunene bruker mye ekstra penger på fastlegeordningen.
– Vikarbruken er en viktig årsak til at kostnader knyttet til fastlegeordningen stiger veldig. Men det er også andre utgifter for eksempel knyttet til 8:2-avtaler som går på at kommunen dekker drift av kontor, eller gir ekstra bidrag til legen. Det er ulike løsninger som man går inn på, for å rekruttere eller beholde folk, som er en stor utfordring, sier hun til Dagens Medisin.
Men KS har ikke noe anslag på hvor mye kommunene bruker på vikarer og vikarbyråer – kun på totalkostnadene for alle tiltakene.
Kan forlange nesten hva som helst
Rekrutteringsproblemene har skapt et godt marked for vikarbyråer, og den senere tiden har prisene kommunene må betale for vikarer til fastlegeordningen vakt oppsikt.
Snåre sier at prisutviklingen ikke er et tema hos KS, men viser til at det er en av mange problemstillinger de har vært innom i trepartssamarbeidet med Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet.
– Det tyter frem mer og mindre positive løsninger som følge av at situasjonen er så presset som den er, sier hun.
– Hvis man kan forlange nesten hva som helst for en vikar, så gjør man det. Kommunene ønsker ikke å være med å presse priser opp, men det skjer jo, både for å inngå vikaravtaler og når det gjelder fastleger som tildeles hjemmel eller ansettes fast.
Oppfordrer kommunene til samarbeid
Flere Dagens Medisin har snakket med tar til orde for at kommuner kan gå sammen om å forhandle med vikarbyråer. Snåre forteller at hun har hørt om dette, og at KS gjerne ser mer samarbeid mellom kommunene.
– Vi har ikke styring på dette, men hvis noen ber oss om råd, oppfordrer vi kommunene til samarbeid. Det gjelder rekruttering generelt, men også ved bruk av vikarer og vikarbyråer.
– Vi vet at kommunene leter etter alle mulige løsninger. Noen har snakket om å lage felles vikar-pool for flere kommuner. Jeg tror det er mange ulike løsninger som enten er prøvd ut eller som det snakkes om å prøve.
Hun viser til at mange kommuner er i en situasjon der rekruttering er vanskelig.
– Da oppstår det uheldige situasjoner hvor kommuner overbyr hverandre, og det nesten blir «kannibalisme». De fisker i samme dammen alle sammen. Så det å samarbeide lokalt oppfordrer vi til.
– Situasjonen er vanskelig nå, det kan vi være enige om. Men den er ikke umulig, vi har troa på at det skal være mulig å få ordningen på bena igjen.
Mange grunner til vikarbehov
Vikarbruken
har mange forskjellige årsaker, understreker Snåre.
– Men vi hører fra kommunene at rekrutteringsproblemene bidrar til at det blir flere vikarer i ordningen.
Hun viser til at det er det er behov for vikar når en lege i hjemmel har fravær for å dra på kurs, drive med forskning, er i permisjon eller har annet ordinært fravær.
Og når det er ledige hjemler som kommunen ikke har klart å fylle.
– Kommunene er i en situasjon hvor det av og til tar lang tid å få tildelt fastlegehjemlene, fordi det er vanskelig å få til gode avtaler mellom den som går ut av en stilling og den som skal inn i den. I mellomtiden må det ofte brukes vikar.
Det er mange utfordringer som kan gjøre at det tar tid å få fylt en hjemmel, ifølge Snåre. For eksempel når en næringsdrivende lege går ut av en hjemmel, må kommunen finne en ny lege som er interessert i næringsdrift.
– Men så får de kanskje bare søkere som vil ha fast ansettelse.
Hun viser til at det i dag også er slik at leger som skal spesialisere seg i allmennmedisin (ALIS), må ut av praksisen sin en periode. Dette er også en årsak til at kommunene må bruke vikarer, og det diskuteres om det er bør være et krav for at man skal kunne bli spesialist, forteller Snåre.
Les også: Fafo-rapport om «ny» ALIS-ordning: Dette anbefaler forskerne
– Når man ikke har lege, haster det
KS har ikke noen komplett oversikt over kommunenes praksis når det gjelder å skaffe vikarer, men Snåre bekrefter at de både gjør avtaler direkte med vikarbyråer og legger rammeavtaler ut på anbud.
– Når kommunene har sett at de har vikarbehov over tid, lager de gjerne en rammeavtale.
– Når det haster, er det rom i anskaffelsesregelverket for å gjøre avtaler direkte. Og når man ikke har lege, haster det, sier avdelingsdirektøren.
