Fastlege i Rogaland: – Vikaren ga oss ekstraarbeid
Fra dag én skjønte fastlegene på kontoret at vikaren ikke kom til å fungere. Nå står vikarlegen i fare for å miste autorisasjonen. Få vikarsaker havner hos Helsetilsynet, men vikarbruken skaper likevel bekymring.
Da Helsepersonellkommisjonen la frem sin utredning nylig, fastslo den at mange kommuner står i en bemanningskrise, og at det er spesielt vanskelig å rekruttere fastleger og sykepleiere. Dette gjelder særlig i distriktene, men utfordringene øker også i sentrale strøk av landet.
Enhver som er bosatt i en kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Antallet lister uten fast tilknyttet lege har økt betydelig siden 2016, da antallet var på 46, fastslår også kommisjonen. Statistikk som Dagens Medisin har innhentet fra Helsedirektoratet, viser at det gjaldt 301 lister ved utgangen av 2022.
De store rekrutteringsproblemene skaper et større marked for vikarer, som brukes for å tette hullene i ordningen. Ved årsskiftet var det 5056 fastleger og 990 vikarer i ordningen.
Krise
– Når man først får inn vikar, er det fordi man trenger hjelp på et kontor i krise, sier en fastlege som jobber ved et legekontor i Rogaland der det har vært utfordringer med bemanningen over tid.
– Da er det ekstremt viktig at man får inn noen som fungerer, som har erfaring og kan komme inn og gjøre en jobb.
I fjor opplevde hun i stedet at vikaren som kom inn, ble en belastning, og i ettertid har to av de faste ved kontoret varslet statsforvalteren.
I brevet – som Dagens Medisin fått tilgang til – omtaler de vikarlegen som faglig usikker «uten selv å forstå når det er noe h[e]n ikke kan». Videre skriver de at vikarlegen «ikke søker råd fra kolleger og skriver mangelfull journal». De lister opp 14 eksempler som de mener illustrerer «dårlig praksis og manglende fagkunnskap, som oppfattes som svært graverende, selv h[en]s begrensede erfaring i allmennpraksis tatt i betraktning».
Da vikarlegen kom på jobb første dag, ble det fort tydelig for de faste legene at de hadde å gjøre med en som ikke hadde jobbet som fastlege før. Vikaren kom på jobb uten Buypass-kort – et smartkort som gjør at fastleger kan identifisere hvem de er og logge seg inn på systemene for å kunne skrive sykmeldinger og resepter, forteller fastlegen.
– Uten kortet kunne vikaren ikke være i funksjon.
Provoserende
Etter at vikaren kom i gang hadde vedkommende, ifølge fastlegen, betydelig færre pasienter per dag enn de faste. Og de faste legene måtte bruke tid på å veilede vikaren i tillegg til å ta unna sine egne pasienter.
– Det var så mye mer tidkrevende å ha hatt hen innom, enn om vi ikke hadde hatt vikar.
Fastlege i Rogaland
Hun understreker at det også er provoserende å lære opp en vikarlege som har mye høyere timebetaling enn de faste har.
– Det opplevdes overhodet ikke greit.
Kunne ikke sies opp
Fastlegen forteller at det ble tydelig allerede fra første dag at vikaren ikke kom til å fungere. De tok kontakt med helsesjefen i kommunen som tok kontakt med byrået. Svaret fra byrået var at vikaren ikke kunne sies opp fordi de hadde inngått en kontrakt.
Dette bekrefter helsesjefen i kommunen. Hun forteller at de har brukt tre vikarbyråer, og at de andre byråene har hatt forståelse for det og gått med på å avslutte arbeidsforholdet, når de har kontaktet dem angående en vikar som ikke fungerer. Men dette vikarbyrået, Dignus Medical, stilte i stedet krav til kommunen.
– Vikarbyrået ville at vi skulle dokumentere svakhetspunkter, og så etablerte vikarbyrået en veileder i byrået som vedkommende kunne ringe til. Det resulterte i at vikarlegen ble mindre flink til å spørre om hjelp på kontoret, sier helsesjefen.
Ekstraarbeid
Arbeidsforholdet var over etter cirka fire uker. Ifølge den tidligere kollegaen på legekontoret, har ukene vikaren var hos dem, ført til mye ekstraarbeid for de faste legene.
I etterkant har de kalt inn pasienter som har vært hos legen for å foreta nye vurderinger.
– Det var så mye mer tidkrevende å ha hatt hen innom, enn om vi ikke hadde hatt vikar.
Nytt oppdrag
Selv om helsesjefen hadde gitt tydelig tilbakemelding til byrået om at vikaren ikke fungerte, dukket vedkommende senere opp som vikar i en annen kommune.
Helsesjefen forteller at hun også tidligere har opplevd at leger som har blitt oppsagt eller hatt tilsynssak mot seg i kommunen, senere dukker opp som vikar i andre kommuner.
– Det er kanskje et bilde på hvor desperate man er i kommuner for å få tak i vikarer.
Som følge av denne og andre episoder der de, ifølge helsesjefen, har opplevd at vikarbyråene ikke har foretatt en grundig nok sjekk av vikarene de knytter til seg, er vikarbruken strammet inn betraktelig.
– Vi skal bruke én vikar til sommeren, men det er en vi har brukt før. Betingelsene mine nå er at vikarene enten må være noen vi kjenner, som har vært hos oss før, eller de må ha veldig gode referanser.
Ikke representativt
Fylkeslege Andres Neset i Rogaland kan av personvernhensyn ikke kommentere den aktuelle saken med legevikaren.
Vikarlegens sak er til behandling i Helsetilsynet, som har sendt den aktuelle legen forhåndsvarsel om tilbakekalling av autorisasjon.
På generelt grunnlag mener Neset at man skal være forsiktig med å bedømme vikarordningen ut ifra de sakene som havner hos tilsynsmyndighetene.
– Når det blir sak hos oss, er det fordi det har fungert dårlig.
Han opplever samtidig at det noen ganger kan ta lengre tid før tilsynsmyndighetene blir koblet på i saker der det er problemer med en vikar, enn hvis saken gjelder helsepersonell som jobber kontinuerlig hos en arbeidsgiver.
– Det tror jeg er fordi de bare brukes i en kort periode på ett sted, og at oppdraget ikke forlenges hvis man ikke er fornøyd, eller vikaren sies opp før oppdraget er over. Så løses det lokalt på den måten uten at problemene meldes inn, sier fylkeslegen.
Vil ikke kommentere
Dagens Medisin har vært i kontakt med vikarlegen, som ikke ønsker å kommentere saken før Helsetilsynet har konkludert.
Administrerende direktør Tor-Egil Christensen i Dignus Medical har fått lese det fastlegen og helsesjefen sier, men sier vikarbyrået ikke kommenterer enkeltsaker.
– Når det gjelder tilsynssaker, kan dette oppstå fra tid til annen innen de fleste spesialiteter. Noen ganger medfører det tilbakekalling av lisens, men i mange tilfeller er resultatet at legen ikke kan klandres, sier han på generelt grunnlag i en epost.
Han viser ellers til at selskapet er ISO-sertifisert og at det innebærer at de har «klare prosesser når det gjelder rekruttering av leger».
– Selskapet har også egen kvalitetssjef som blant annet følger opp at rutinene for rekrutteringsprosessene følges, i tillegg til løpende kvalitetsarbeid for kontinuerlig forbedring på kvalitet.
Tre vedtak om vikarer
Dagens Medisin har bedt om statistikk over tilsynssaker mot fastlegevikarer i fjor.
Helsetilsynet opplyser at de ferdigbehandlet 34 saker i 2022 der de førte tilsyn med leger som jobbet som fastleger. Tre av sakene gjaldt fastlegevikarer.
To av fastlegevikarene har fått begrenset autorisasjonen sin av Helsetilsynet. Den ene legens klage på vedtaket er ikke ferdigbehandlet. Den tredje vikaren har fått tilbakekalt autorisasjonen sin.
Tallene viser kun til saker hvor Helsetilsynet har fattet vedtak i 2022. Legevikaren i Rogaland som Dagens Medisin omtaler, inngår ikke i denne statistikken, fordi saken ikke er ferdigbehandlet. Helsetilsynet har ikke besvart vår henvendelse om å få oppgitt antallet saker som ligger inne til behandling.
Helsetilsynet behandler kun de mest alvorlige sakene. Statsforvalterembetene som fører tilsyn med helsepersonell og tjenestene i fylkene, videresender saker når det er aktuelt med en administrativ reaksjon, som for eksempel en advarsel eller tilbakekalling av autorisasjon. Dagens Medisin har bedt om, men ved publiseringstidspunktet for denne artikkelen ikke fått statistikk fra alle statsforvalterne.
Dårligere tilgang
Til tross for få saker hos Helsetilsynet er det bekymring tilknyttet vikarsituasjonen.
I rapporten «Presset fastlegesituasjon har konsekvenser for pasientene» fra Helsetilsynet i fjor, kommer det frem at alle statsforvalterne meldte om problemer med å rekruttere stabile og gode vikarer når fastleger av ulike grunner slutter eller har permisjon.
«Konsekvensen er at mange innbyggere har dårligere tilgang til legetjenester, både for å få hjelp til enkle helseproblemer og til mer alvorlige sykdommer», skrev Helsetilsynet.
Til grunn for rapporten lå blant annet en gjennomgang av tilsynssaker med fastleger og legevakt, utført av landets statsforvaltere for de fire første månedene i fjor.
I flere eksempler fra ulike statsforvaltere ble vikarbruk trukket frem som en del av problemet. Som en pasient med demens, der seks vikarer hadde vært inne for fastlegen de siste årene. «Siste vikar forsto ikke norsk eller engelsk ifølge pårørende som var med.» Andre eksempler var en MS-diagnose som ikke ble fanget opp «under utredningsforløp med flere vikarer involvert» og svangerskapskomplikasjoner som «ikke ble avdekket grunnet språkproblem hos vikarlege».
– Vikarbruk er en del av problemet
Én av dem som i fjor vår foretok en systematisk gjennomgang av mange tilsynssaker, var fylkeslege Andres Neset i Rogaland.
– En av betraktningene som ble rapportert inn, var at i en god del av sakene var vikarbruk en del av problematikken, fordi det ikke gir kontinuitet i tjenestene. Man får en vikarstafett som betyr at ingen følger opp pasienten over tid, noe som kan være avgjørende for å få en god medisinskfaglig oppfølging.
– Vi strekker oss veldig langt for å være kollegiale, og vi gir råd og veiledning når det er behov for det. Men det er jo ikke lagt inn i arbeidstidsplanene eller kompensert.
NFA-leder Marte Kvittum Tangen
Han forteller at det i Rogaland nå er et så stort press på fastlegeordningen at det går ut over utvalget av vikarer.
– Behovet har blitt så stort at det blir vanskelig å få vikarer. Hvis man skal greie å dekke behovet, har man færre å velge i enn man hadde tidligere. Vi har eksempler der vi ser at vikarer med språkkunnskaper som er for dårlige, har fått vikaroppdrag likevel.
– Når det er bemanningsproblemer, gir det et godt marked for vikarbyråene, på godt og vondt. De har en viktig rolle i å fylle opp vaktplanene i helsetjenestene, men vi ser at byråene konkurrerer om de samme som kunne ha vært fast ansatt i tjenestene. Vi hører om at noen vikarbyråer er ganske pågående i sine forsøke på å rekruttere fra de offentlige helsetjenestene.
Krever lokalkunnskap
Marte Kvittum Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Hun kjenner ikke til saken fra Rogaland, men kjenner seg igjen i bildet som tegnes. Hun har også tidligere hørt om eksempler hvor leger med lite erfaring settes inn i vikariater på legekontor. Men uavhengig av legens kompetanse, er det vanskelig å gå rett inn i en fastlegestilling, påpeker hun.
– Det er veldig gjenkjennelig at nye har behov for mye veiledning. Jeg har selv jobbet på et lite sted som har hatt behov for mange vikarer opp gjennom årene. Uansett hvor lang erfaring legen har og hvor faglig flink legen er, er det mye man må vite som man ikke kan ha lært andre steder, sier Tangen, som har bakgrunn som fastlege på Tynset.
Hun trekker frem at legen for eksempel må kjenne til hvordan kommunen og helseforetaket innbyggerne hører til, er organisert. Noen steder holder det å henvise pasienten til sykehus, andre steder har man en funksjonsdeling som gjør at legen må henvise til ulike sykehus avhengig av diagnose.
– Hos oss er det for eksempel sånn at pasienter med gynekologiske problemstillinger henvises til Elverum og mage/tarm-problemstillinger til Hamar.
– Dårligere tjeneste
NFA-leder Marte Kvittum Tangen. Foto: Vidar Sandnes
Foto:Tangen kjenner seg også igjen i at vikarer fører til en større belastning for de andre som jobber på legekontoret, helsetjenesten i kommunen og helseforetakene, som får flere henvisninger og spørsmål.
Fastlegene får heller ikke betalt for å stille opp, påpeker hun.
– Vi strekker oss veldig langt for å være kollegiale, og vi gir råd og veiledning når det er behov for det. Men det er jo ikke lagt inn i arbeidstidsplanene eller kompensert, så når slitasjen blir for stor, kan det skape frustrasjon.
Hun har forståelse for at faste og stabile leger synes det er krevende å se på at ferske vikarer får bedre betingelser enn dem selv.
– Hvordan tror du at andelen vikarer i dag påvirker ordningen?
– Jeg tror det blir en dårligere tjeneste for pasientene.
Samtidig understreker Tangen at hun også er opptatt av hvordan situasjonen er for vikarene og at mange gjør en god jobb, som innbyggerne og kommunene er helt avhengige av.
– Vikarene settes i en vanskelig situasjon. Vi vet at risikoen for klagesaker er mye større for vikarer, ved lang avstand til sykehus og ved legevaktvurderinger i distrikt.
