Studie: – Understreker viktigheten av fastlegekontinuitet

Forskerne har gått gjennom datamateriale fra fastlegepasientene over en periode på ti år, 2007-2017. Data er fra pasienter med en fastlege som etter ett år med stabil praksis hadde et plutselig avbrudd i minst to måneder.

– Hva har dere studert nærmere?

– Vi har undersøkt hva som skjer med pasientene med hensyn til bruk av vanlige fastlegekonsultasjoner, legevaktkonsultasjoner og akuttinnleggelser på sykehus, inkludert potensielt unngåelige innleggelser, når fastlegen plutselig ble borte. Vi tok utgangspunkt i fastleger som hadde 12 måneder stabil praksis før et plutselig avbrudd- de sluttet å levere regningskort til HELFO, i minst to måneder, sier Lena Janita Skarshaug, førsteforfatter av studien og lege i spesialisering avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital, universitetssykehuset i Trondheim.

Studien er først omtalt av Allmennmedisinsk forskningsfonds Forskningsnytt.

– Vi så etter endringer i månedlig helsetjenestebruk i en definert bruddperiode og to oppfølgingsperioder i etterkant- 1-6 måneder etter avbrudd, og 7-12 måneder etter avbrudd, sammenlignet med en kontrollperiode på 12 måneder før bruddet.

Flere oppsøkte legevakt

Studien ble publisert i BMJ Open i februar i år, den kan du lese her.

– Hva fant dere?

– Alle pasientaldersgruppene hadde en tre til fem prosent redusert sannsynlighet for månedlige fastlegekonsultasjoner i bruddperioden sammenlignet med kontrollperioden, fulgt av en normalisering for de fleste i de to påfølgende periodene.

– Sannsynligheten for å oppsøke legevakt økte med to til seks prosent for alle voksne aldersgrupper i bruddperioden.

Voksne personer er personer som er 18 år og eldre.

– Vi så lite endring med hensyn til akuttinnleggelser, men en 7-9 prosent økt sannsynlighet for potensielt unngåelige innleggelser i perioden 1-6 måneder etter bruddperioden for pasienter over 65 år.

Med potensielt unngåelige innleggelser menes innleggelser for visse definerte tilstander og diagnoser hvor man tenker at innleggelser kunne vært unngått med forebyggende behandling i primærhelsetjenesten.

– Kort oppsummert er dette kroniske tilstander der effektiv håndtering forhindrer oppblussing, akutte tilstander der tidlig intervensjon kan forhindre mer alvorlig progresjon, og vaksineforebyggbare tilstander.

– Sammenlignes med seg selv

– Er det funn som overrasket dere?

– Systemet ser ut til å fange opp pasientene. Vi fant ingen stygge tall. Vi så en effekt, så vi skal ikke undergrave det heller.

– Hvorfor er denne studien viktig?

– Det er gjort veldig mye forskning som tilsier at kontinuitet i allmennpraksis er bra da det reduserer sykehusinnleggelser, reinnleggelser, bruk av legevakt, mortalitet og helsetjenestekostnader. «Problemet» med de fleste studiene er at de sammenligner pasientgrupper som får kontinuitet med pasientgrupper som ikke får det, og dermed risikerer å sammenligne to ulike pasientgrupper.

– Det vi har gjort er å sammenligne pasientene med seg selv, slik at det er de samme pasientene som både har kontinuitet og får et brudd i fastlegekontinuiteten. Videre så vi hvordan utviklingen forholdt seg i de to oppfølgingsperiodene for å se om det var forbigående eller varige endringer.

– Mat for samfunnsøkonomer?

Skarshaug sier det nærmeste de kom en lignende studie som var gjort tidligere, var en studie av amerikanske pasienter som ble tvunget til å bytte lege på grunn av endringer i helseforsikringen.

– Men disse resultatene er ikke enkelt overførbare til Norsk kontekst på grunn av grunnleggende forskjeller mellom helsesystemene. I Norge vil man ikke plutselig stå uten tilgang til allmennpraktiker på samme måte, vi har et system med et sikkerhetsnett.

– Og vi fant noen trender og tendenser. Det var en interessant økning i legevaktbruk.

– Ga studien en pekepinn på hva som kan være interessant å studere i fremtiden?

– Våre funn understreker viktigheten av fastlegekontinuitet for å holde pasientomsorgen og kostnadene på det laveste nivået som ønskes, og unngå unødvendige helsetjenester og helsekostnader. Dette virker spesielt viktig i perspektivet av en aldrende befolkning, siden de eldre aldersgruppene virker mest følsomme for fastlegekontinuitet.

– Vi så på generelle trender. Men det kunne også vært mat for samfunnsøkonomer, hva koster det oss hvis fastlegeordningen ryker?, spør Skarshaug.