Får erstatning etter psykiske krigsskader
Det er innvilget billighetserstatning til 144 personer som har fått psykiske skader som følge av tjeneste i forsvarets utenlandsoperasjoner. – Det er en utfordring å bedømme omfanget av psykiske belastningsskader, sier sjefspsykiater Jon Reichelt i Forsvaret.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Forsvarsdepartementet etablerte i 2005 en ordning med billighetserstatning for personer som er påført psykiske belastningsskader som en følge av å ha tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Ordningen gjaldt frem til nyttår i 2007.
Ved etableringen av ordningen ble det bestemt at det kunne søkes om erstatning innen tre år selv om kravet var foreldet.
Fra Libanon og Kosovo
Dette vil si at det blant dem har søkt slik erstatning, også fins personer som har blitt påført psykiske skader etter å ha tjenestegjort i tidligere operasjoner i Libanon og Kosovo.
– Av 228 personer som har søkt Statens Pensjonskasse (SPK) om slik erstatning, har 144 blitt innvilget erstatning, opplyser kommunikasjonsdirektør Robert Haast i SPK.
I informasjonsskrivet om erstatningsordningen heter at ordningen gjelder «for personer som er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon – der den psykiske belastningsskaden har medført en varig medisinsk invaliditet tilsvarende minst 15 prosent».
Utredning
– Dette innebærer at man både skal ha vært utsatt for en alvorlig psykisk belastning samt at man har fått en psykisk skade som kan beskrives som en psykiatrisk diagnose, forklarer major Jon Reichelt. Han er psykiater og sjef for Forsvarets kontor for psykiatri og stressmestring (KPS).
Ifølge Reichelt er det utfordrende å utrede disse pasientene, også fordi belastningen gjerne har skjedd for lenge siden.
– Vi som fagfolk må derfor foreta en utredning for å forsøke å svare på hvorvidt vedkommende har en psykisk lidelse/psykiatrisk diagnose og hvorvidt, og i hvilken grad, den eventuelt er forårsaket, forsterket eller farget av den psykiske belastningen.
Faglig utfordring
– Det er alltid en faglig utfordring å bedømme dette, spesielt lang tid i etterkant av tidspunkt for belastningen, forklarer Reichelt.
– Utfordringen med å bestemme hvor stor skaden er, er stor. Dette gjøres i tråd med Invaliditetstabellen i Folketrygdlovens forskrifter om menerstatning ved yrkesskader, opplyser han.
Ménerstatning ved yrkesskade
Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.
* Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet.
* Høyeste årlige menerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet.
* Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av menerstatningen utbetales som et engangsbeløp.
* Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.
Kilde: Lov om folketrygd (folketrygdloven)
Dagens Medisin 03/08
Flere artikler i nyhetsarkivet