Fafo: Salt, sukker og fett i maten er redusert i det stille

Fafo har evaluert «Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold», som ble inngått mellom helsemyndighetene og matbransjen i 2016.

Inntaket av salt, sukker og mettet fett skulle reduseres i befolkningen. Samtidig skulle inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat øke.

Under lanseringen av sluttrapporten torsdag pekte Fafo-forsker Anne Hatløy på optimalisering som et av de mest effektive tiltakene i planen.

– Eksisterende produkter har fått en gradvis reduksjon av salt, fett og sukker. Melken har gradvis fått mindre fett. Pizzaen har gradvis fått mindre salt. Forbrukeren tar egentlig ikke egne valg. Men de produktene de vanligvis kjøper har blitt sunnere, forklarte Hatløy.

Hensikten med at en slik prosess foregår i det stille, er at forbrukeren i større grad vil legge merke til en smaksendring i produktet hvis de er klar over at noe er endret enn om endringen skjer i det stille.

Drahjelp

Evalueringen viser at aktørene har definert befolkningshelse som ett av deres strategiske mål, og intensjonsavtalen gir drahjelp og retning til dette arbeidet.

Ved utgangen av avtaleperioden i 2021 var det rundt hundre aktører i matbransjen som hadde signert avtalen.

I evalueringen har de ikke sett på om forbruket har blitt redusert, men om avtalen gir en god måte å jobbe på.

De store dagligvarekjedene, grossister, produsenter og bransjeorganisasjonene var med fra starten, mens serverings- og servicebedriftene som kantiner, bensinstasjoner og restauranter, ble med i 2018.

Reklame for ostepop og baconpølse

Under paneldebatten etter rapportlanseringen torsdag understrekte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet at myndighetene og matvarebransjen må samarbeide bedre, slik at det blir en endring i nordmenns helse. Ellers vil ikke helsevesenet klare å stå i utfordringene.

– Reklame for ostepop og baconpølse – vi må snakke om det. «Tre for to sjokoladeboller» og så videre, vi må snakke om det. Hvis det ikke skjer en endring der, så nordmenns BMI fortsetter å gå opp, og vi ser at antall eldre går opp, og vi i tillegg skal bli sykere, så vil ikke helsevesenet klare å stå i dette.

Lanseringen av Fafo-rapporten ble avholdt før Helsepersonellkommisjonens utredning ble offentliggjort torsdag.

Bjørkholt viste til at Helsepersonellkommisjonens rapport ville tegne et tydelig bilde av at Norge vil slite med at veksten i helsepersonell er for lav sammenlignet med veksten i antall eldre. Da må befolkningen bli sunnere, mener Bjørkholt.

– Best med samarbeid

Markedsføring av usunne produkter er et av grepene Bjørkholt trakk fram.

– Hvis vi skal klare å tilby befolkningen likeverdige folkehelsetjenester, så må vi ha et tydeligere folkehelsefokus. Det beste er om vi kan gjøre det med godt samarbeid, men går ikke det, må vi gjøre andre ting, sa Bjørkholt, og sa at økte avgifter er et av de sterke virkemidlene myndighetene har.

Konklusjonen var at de beste tiltakene som er gjort for alle fire områder, er utvikling av nye produkter – slik at forbrukeren kan ta bevisste, sunne valg – og optimalisering av eksisterende produkter, som har pågått mye i det skjulte.

Også markedsføring har vært av de viktigste tiltakene i årene fra 2017 til 2021.

Gevinst ved å delta

Evalueringen trekker fram tre fordeler med intensjonsavtalen, basert på dybdeintervjuer med et utvalg av bedriftene.

Den første er at det gir en møteplass. Avtalepartnerne er klare på at de ser verdien ved ett forum som samler hele bransjen og myndighetene, der man utveksler kunnskap og erfaringer og kan samordne innsatsen.

Det andre er tillit til å samarbeide basert på den norske modellen for samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets aktører.

Det siste punktet som vektlegges er felles mål om god befolkningshelse, omdømme og samfunnsansvar.

For bransjen er godt omdømme et konkurransefortrinn, og de har dermed en egen gevinst ved å delta. I tillegg er bransjen opptatt av at samfunnsansvar er en del av deres profil og de ønsker å kommunisere det til forbrukerne

Mangel på gode data

Aktørene peker på flere forhold som er utfordrende i forbindelse med implementeringen av avtalen.

Det er avgjørende at matvarene, nye produkter og/eller eksisterende, som har blitt gjort sunnere, blir valgt av forbrukerne.

Optimalisering, en gradvis endring av salt, tilsatt sukker og mettet fett kan bare gjøres til en viss grense før det går ut over holdbarhet, smak, konsistens og andre egenskaper.

Flere i bransjen peker på at de forbedrede produktene konkurrerer med importerte produkter og at dette kan føre til at det tar lengre tid før forbrukerne venner seg til at produktene inneholder mindre salt, sukker og mettet fett.

Grensehandel, avgifter og import er et områder som mange av aktørene har sett på som svært krevende gjennom hele avtaleperiodene.

Monitorering av effekten av endringer i kostholdet til forbrukerne, blir etterlyst av bransjen. Mangel på gode data for vurdering av måloppnåelse fra myndighetenes side blir sett på som problematisk.