Få livsstilsendringer hos kreftsyke

Dette fremgår av resultater fra den store, norske Kvinner og kreftstudien.
Flest endringer blant de sykeste
Mens kvinner med brystkreft hadde økt frukt- og grøntinntaket med 81 gram etter at de ble syke, var tilsvarende økning på 50 gram hos kvinner uten kreft.
Langt flere med kreft enn friske hadde sluttet å røyke, men det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt alkoholinntak og kroppsmasseindeks (KMI).
De sykeste hadde foretatt flest forandringer i livsvanene.

Alkohol og overvekt
– Generelt var vi ikke overrasket over at kvinner med kreft spiser noe sunnere, men det var litt overraskende at ikke flere kreftsyke hadde endret alkoholvaner eller hadde gått ned i vekt. Det er holdepunkter for at både alkohol og overvekt påvirker risikoen for brystkreft, sier forsker Guri Skeie til Dagens Medisin.
Skeie er ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og førsteforfatter av en studie som ble forhåndspublisert på nett i Cancer Causes Control i juni.
Fysisk aktivitet
Det var ingen forskjeller mellom kreftrammede og friske med tanke på fysisk aktivitet.

– Vet dere om det går bedre med dem som har lagt om kostholdet og sluttet å røyke?

– Dette har vi ikke sett på, og det vil bli neste steg i forskningen. Det har vært gjennomført et par studier i USA på fettinntak og frukt og grønt, men resultatene herfra er delvis upubliserte og heller ikke entydige, svarer Skeie.

Sårbar situasjon
– Burde det ha vært egne råd om kosthold for kreftsyke?
– Det er stor usikkerhet omkring kostholdets betydning for dem som har fått kreft, så jeg tror ikke det er grunnlag for å komme med spesielle anbefalinger. Kreftpasienter er i en sårbar situasjon. Derfor er det ekstra viktig at de får råd med solid vitenskapelig bakgrunn, og den kunnskapen har vi dessverre ikke i dag. Studier om kostendring blant kreftpasienter er vanskelige å gjennomføre, men det gjelder også studier blant friske, sier Skeie.

Uviss motivasjon
De norske forskerne har ikke spurt deltakerne i studien om bakgrunnen for at de foretok endringer i kosten eller stumpet røyken.
– Det kan være flere grunner, som for eksempel å redusere bivirkninger av behandlingen, kommenterer Skeie.

I studien inngår data på over 43.000 kvinner i alderen 41 – 70 år, som var kreftfrie i perioden 1996 – 1999 og som ble fulgt opp i tidsrommet 2002 – 2005. Da hadde 563 kvinner utviklet brystkreft.
Skeies arbeid er finansiert av stiftelsen Helse & Rehabilitering.

Statlig arbeidsgruppe
Helsemyndighetenes generelle kostholdsråd gjelder for forebygging av alle kostholdsrelaterte sykdommer, som for eksempel kreft, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette bekrefter avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet, Avdeling for ernæring.

– En arbeidsgruppeer nå er i gang med å se på kostholdsrådene, forteller Haga Rimestad.