Få får medhold etter klage

Klagenemnda for behandling i utlandet er klageinstans for pasienter som har søkt om helsehjelp i utlandet, men som ikke har fått dekket utgiftene til behandling av det offentlige.
I fjor fattet Klagenemnda vedtak i 47 saker, og i fem av dem fikk pasienten helt eller delvis medhold. Omgjøringsprosenten på 11 er høyere enn vanlig, heter det i årsrapporten til Klagenemnda.
Ingen brakt til retten
Det er kontorene for behandling i utlandet i de enkelte helseregioner som fatter vedtak i første instans, mens klagesakene blir avgjort av nemnda. Ifølge Klagenemnda bevilges omkring syv av ti søknader om dekning av slike utgifter av førsteinstansen.
Klagenemndas vedtak kan bringes inn for Sivilombudsmannen, eller for retten. Tre saker ble brakt til Sivilombudsmannen i fjor, og ingen til rettslig overprøving.
Mest kreftbehandling
De fleste sakene i fjor (11) gjaldt kreftbehandling. Ti saker hørte til gruppen muskel-, skjelett- og bindevevssykdom, mens like mange gjaldt nevrologiske tilstander, herunder to saker om ME.
Nemnda behandlet blant annet fire saker i forbindelse med behandling av atrieflimmer, mens bare to saker gjaldt psykiske lidelser.
Økt antall saker
Antallet saker økte med 21 prosent fra 2009 til 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 2,5 måneder. Bare i 2005 var det et høyere antall behandlede saker enn i fjor.
I 27 av de 47 sakene var pasienten en kvinne. De fleste av sakene kom fra Helse Sør-Øst, 31 i alt. Bare to av sakene gjaldt pasienter i Helse Midt-Norge, mens henholdsvis seks og åtte kom fra helseregionen i vest og nord.
Rett til helsehjelp
For å ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet, må pasienten ha rett til nødvendig helsehjelp.
Det er også et krav at helsehjelpen ikke kan ytes i Norge fordi det ikke finnes et tilstrekkelig medisinsk tilbud her, eller at behandlingen ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode.