Er vi i ferd med å sette folkehelsen ut på anbud?
Når myndighetene nå ønsker å innføre anbud for medisiner på blåresept, betyr det at innenfor én legemiddelgruppe, for eksempel blodfortynnende medisiner, skal alle pasienter få tilbud om bare én medisin. Har vi oversikt over hvilke konsekvenser dette får for pasientene, og hva det innebærer i fastlegehverdagen vår?
ONSDAG 7. JUNI har Statens legemiddelverk (SLV) invitert til møte, og da får vi vite hvilke erfaringer SLV har gjort seg med anbudspiloten hittil. Siden januar 2023 har PCSK9-hemmere, en ny type kolesterolmedisin, vært tilgjengelig på blå resept for utvalgte pasienter. Dette etter et anbud, og myndighetene anser dette som en pilot.
Prosjektet skulle egentlig ha vært ferdig, men resultatene er foreløpig ikke offentliggjort.
IKKE RELEVANT. Å bruke PCSK9-hemmer som eksempel for å utrede muligheter og konsekvenser av en ordning med anbud, er dessverre lite relevant. Dette fordi det i liten grad kan svare på hva som vil skje dersom man innfører dette i det mulige omfanget som rapportene omtaler. Disse medisinene tilhører en lite gruppe kostbare medisiner som tidligere ikke har vært tilgjengelig for flertallet av pasienter som kan ha nytte av dem. Sånn sett er det helt riktig at en ordning som reduserer pris, kan være til stor nytte for flere pasienter.
Hvordan vil medisinanbud på blåresept vil fungere for oss fastleger, som skriver ut flertallet av medisinene på blå resept?
Imidlertid er det i piloten fortsatt slik at medisinene kun kan skrives ut av en svært begrenset gruppe leger, og til en fortsatt svært begrenset gruppe pasienter. Dette er en ordning vi er kjent med, men da for medisiner som i dag kjøpes inn via helseforetakene og skrives ut gjennom sykehusets budsjetter. Piloten sier derfor lite om hvordan dette vil fungere for oss fastleger, som skriver ut flertallet av medisinene på blå resept. Heller ikke besvarer den hva som vil skje dersom dette, som foreslått i rapporten, iverksettes for store grupper av medisiner mot diabetes, hjertesykdom og kols.
INNVENDINGENE. Legeforeningen har i høringen hatt kritiske innspill til hvilke konsekvenser ordningen kan få ute i primærhelsetjenesten. Det er i dag en betydelig fastlegekrise, der over 200 000 innbyggere står uten fastlege, og der vi som er fastleger sliter med for mange oppgaver.
Å kun ha ett legemiddel per gruppe fremstår kanskje i noen situasjoner som å være en lettelse, men i det øyeblikket pasienten ikke kan bruke anbudsvinneren, kommer det til å oppstå et betydelig merarbeid – og ulempe – for både lege og pasient.
Det beskrives i rapportene at det skal være en begrenset mulighet til å reservasjon, noe som i vår hverdag betyr at det blir tidkrevende.
FORSINKET BEHANDLING? Jeg er også bekymret for at dette kan medføre forsinket behandling. Pasienter uten en fastlege som kjenner dem, vil komme enda dårligere ut. Videre kan man få en tilstand der godt informerte pasienter med god økonomi kan betale for medisinene selv, og at vi dermed bidrar til å utvikle et helsetilbud med sosiale forskjeller – og økt sosial ulikhet i helse.
Står man i fare for at neste gang man kommer på apoteket, får man en annen medisin enn den man kjenner?
Er det dette vi egentlig ønsker oss?
RISIKERER VI BYTTE? Dersom det innføres anbud på behandling som allerede er vel etablert, vil det da være krav om å bytte over til anbudsvinneren for medisiner som er godt innarbeidet og godt tolerert? Står man i fare for at neste gang man kommer på apoteket, får man en annen medisin enn den man kjenner?
Vi har i dag kjennskap til dette for noen medisiner, og i mange tilfeller fungerer dette. Vi som behandlere kjenner fortsatt til en rekke eksempler på at dette medfører svikt i behandling og farlig feilbruk. Og hva skjer når anbudet går ut; skal alle da byttes igjen?
Det kan fort blir noen veldig travle perioder for fastlegene.
LEGENES VERKTØYKASSE. Som fastlege har man en helt spesiell kjennskap til de pasientene man har privilegiet av å følge over mange år. Sammen med pasienten tas det daglig valg om hvilke behandlinger vi tror vil være best tilpasset for den enkelte. Jeg er bekymret for at vår medisinske verktøykasse vil bli annerledes, og at konsekvensen av de foreslåtte endringene heller blir mindre tilgjengelig behandling for pasientene, større kostnader til administrasjon av helsetilbudet, flere sosiale ulikheter – og i verste fall dårligere behandling for grupper av befolkningen.
Vi vet foreløpig ingenting om hvordan myndighetene evaluerer piloten. Jeg håper at vi får mer informasjon neste uke når Legemiddelverket holder sitt frokostseminar. Og at SLV endelig vil besvare både kritiske spørsmål, og gi gode svar til bekymrede leger og pasienter.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har mottatt honorar for foredrag fra AZ, BI, Novonordisk og GSK de to siste årene. Han har utført oppdrag for Diabetsforbundet og LHL i samme periode.
