Er det en vei ut for Helseplattformen?

OVER FIRE MÅNEDER etter innføringen av Helseplattformen sliter St. Olavs hospital fortsatt med store feil og mye trøbbel. Nylig ble det avdekket at over 16000 elektroniske brev og 3500 henvisninger ikke kom frem til mottakeren.

Det er en lykke om konsekvensene for pasientene er minimale. Fastlegene har i lang tid formidlet at de får uvanlig få epikriser. Dialogen med dem kan umulig ha vært sterkt til stede, for det var mange fastleger som satte kaffen i halsen da styreleder i Helseplattformen gikk ut og sa at feilene nå er rettet opp. Dette stemte overhodet ikke, og det hadde vært klokt å ta den dialogen med fastlegene i forkant av en slik uttalelse.

SYSTEMFEIL. Fra før kjenner vi til problemer på syv hovedområder der det nå iverksettes omfattende forbedringer. Dette gjelder både utbedring av elektroniske meldinger, legemiddelhåndtering, bildediagnostikk og tungvinn arbeidsflyt. Et lite brukervennlig system gjør ansatte mindre effektive og medfører større fare for feil. Det tærer dessuten på tilliten når det stadig avdekkes nye feil, og verktøyet oppleves ustabilt og utrygt.

Når det i tillegg nevnes «brukerfeil» som årsak for en rekke av problemene, er det klart at det skaper frustrasjon og sinne.

Dersom et system legger opp til omfattende brukerfeil, ja da er det en systemfeil. Journalsystemet, som er et viktig verktøy i ansattes hverdag, skal understøtte godt og effektivt arbeid, være brukervennlige og tidsriktig med tanke på funksjonalitet og utforming for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Men, slik er ikke situasjonen nå og dette er uakseptabelt. Helsetilsynets foreløpige rapport understreker for øvrig alvoret i dagens situasjon.

ER DET EN VEI UT? Visjonen er god; Én innbygger – én journal. Selv om samhandlingen blir bedre, som er ett av gevinstmålene, er det en fattig trøst om problemene ved St. Olavs hospital vedvarer.

Legene opplever vedvarende høyt arbeidspress, og de frykter å gjøre feil i pasientbehandlingen fordi journalsystemet er så lite brukervennlig. Det har blitt vanlig å lage parallelle systemer for kontroll og oppfølging for å ivareta pasientsikkerheten. Flere stiller nå spørsmål om det finnes en vei ut? Dersom Helseplattformen skal bli et godt verktøy for ansatte, trengs en kombinasjon av retting av feil, nybygging, forbedring av arbeidsflyt og god opplæring. Det vil ta tid, kreve kompetanse – og nok folk.

Ansatte i Helseplattformen jobber allerede langt utover vanlig arbeidstid og flere har sluttet.

STYRK DIALOGEN! Det er satt en frist for feilretting og forbedring til 15. mai, bortsett fra radiologi som skal være i orden fra 15. september. Sannsynligheten for at problemene er løst innen da, fremstår som lite realistisk. Helseplattformen, som løsning, kan i alle fall ikke innføres videre i helseforetakene i regionen før feilene er rettet og arbeidsflyten forbedret. Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har langt færre ressurser enn St. Olavs hospital. De vil rammes hardt dersom arbeidsdagen blir mindre effektiv og mer strevsomt.

At direktøren i Helseplattformen AS måtte gå, var et riktig grep og viste at ledelsen tok ansvar. Fremover er det viktig at Helseplattformen, Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital, samarbeider bedre og er åpne og ærlige om problemene. De må også kommunisere bedre med samarbeidende parter, samt styrke dialogen med de ansatte.

EKSTERN TREDJEPART! Mange har hatt en opplevelse av ikke å bli forstått. Tvert imot har de blitt beskyldt for manglende opplæring og derav brukerfeil og manglende endringsvilje. I tillegg ble ord som hatretorikk, ekkokammer og villet uro forbundet med frustrerte ansatte.

Det er planlagt hele tre evalueringer, inkludert en systemrevisjon. Det står lite om innretningen til systemrevisjonen, men ansatte har en klar forventning om at dette utføres så raskt som mulig for å sikre at det ikke foreligger ytterligere svikt i meldingsflyten. Det er også nødvendig med en uavhengig og ekstern tredjepart som gjennomfører evalueringen for å sikre legitimitet.

Det er kan hende riktig at Riksrevisjonen går inn og vurderer prosjektet.

FORVENTNINGER. Sør-Trøndelag legeforening mener det er nødvendig med en samfunnsøkonomisk analyse rundt Helseplattformen. Ikke bare påløpte kostander, men også en vurdering av kostnads- og risikobildet ved å fortsette å satse på Helseplattformen fremover. Herunder bør vurderinger av alternative løsninger inngå.

Det offentlige helsetilbudet i regionen står i fare for å bli varig svekket som følge av de enorme driftsutfordringene og kostnadene som er tilknyttet journalsystemet. Vi kommer til å få store økonomiske utfordringer fremover som følge av å være nasjonal utprøvingsarena for «Én innbygger – én journal».

Skal vi kunne ivareta vår felles helsetjeneste på en fremtidsrettet og bærekraftig måte, er det avgjørende at de vedtatte gevinstene med Helseplattformen faktisk innfrir. Nå så ikke er tilfelle, haster det derfor med endringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter