Nordmenn brukte mer reseptbelagte legemidler i fjor. Høyest var bruken av legemidler for hjerte- og karrelaterte sykdommer.

En nullvisjon for legemiddelhåndtering

Papirresepten er forlengst død. Det digitale hatt gjort sitt inntog i helsetjenesten. Men, mange pasienter skades fremdeles av feilmedisinering.

Publisert
Anne Gerd Granås

Sikkerhet i bil har økt drastisk de siste 50 årene, mye på grunn av digital transformasjon. Bilen holder meg på veibanen når det er speilholke og styrer unna farer om jeg skulle få et illebefinnende.

Inntoget av teknologi i legemiddelhåndtering har dessverre ikke redusert skader og dødsfall i samme skala som for biltrafikken. Feilmedisinering er enda et stort problem.

Det er menneskelig å feile, også for helsepersonell. Men helsepersonell fortjener teknologi med et tryggere sikkerhetsnett, som gir dem bedre støtte ved legemiddelhåndtering. Kan vi finne opp teknologi som overgår e-resept og kjernejournal, og samtidig være et sikkerhetsnett slik at ingen skal dø av feilmedisinering? 

E-resept – en god start

For mange år siden skrev jeg at papirresepten er historie.

Siden elektronisk resept ble innført i 2013, forskrives med noen få unntak alle resepter elektronisk. E-resept har vært en positiv ordning for alle. Men er e-resept noe mer enn å sette strøm på papir? Myndighetene har i over 10 år ønsket seg en felles elektronisk legemiddelliste, hvor alle forskrivere samarbeider om én felles oppdatert legemiddelliste. Hvor enhver med tilgang kan samarbeide, dele, redigere og oppdatere listen over pasientens legemidler.

Oppdaterte legemiddellister – et detektivarbeid

Inntoget av teknologi i legemiddelhåndtering har dessverre ikke redusert skader og dødsfall i samme skala som for biltrafikken. Feilmedisinering er enda et stort problem.

Per i dag er vi enda detektiver når pasienter skrives inn og ut av sykehus, inn og ut av sykehjem. Fastlegen, hjemmesykepleien, og ikke minst pårørende og pasienten selv klør seg i hodet i jakten på den “egentlige” sannheten over hvilke legemidler det er som gjelder. Og i disse overgangene skjer det medisineringsfeil; til dels alvorlige, og av og til fatale feil.

Heller ikke dagens kjernejournal har vist seg funksjonell for å få en god oversikt over aktuelle legemidler. Informasjon om legemiddelallergier, gentester eller annen kritisk informasjon legges ikke automatisk inn. Og kjernejournalen er, etter mange års drift, fremdeles ukjent for mange.

Sukk. Som farmasøyt og helsepersonell, er det hjerteskjærende at vi ikke har kommet oss videre. Til tross for mange utredninger og prosjekter. Hvor vanskelig skal det være?

Pasientens legemiddelliste – veien mot en felles legemiddelliste

Vi står på! I Helse Vest tester fastleger og sykehusleger i disse dager ut en delt elektronisk legemiddelliste. Legene som er med, sier at kompleksiteten ved å skulle dele og redigere er krevende, men slettes ikke umulig. Noen spilleregler må på plass. Hva er ansvaret til “siste mann på ballen”? Hvem skal slette medisiner som ikke lenger trengs? Hvem sjekker om samme legemiddel i to ulike styrker faktisk begge skal gis, eller om den ene skal slettes?

Her blir det virkelig spennende å se om vi over 10 år etter innføring av e-resept, endelig skal få et system for en felles digital liste. Både leger, apotek, annet helsepersonell, og ikke minst pasienten selv må ha tilgang til listen.

Har vi kommet oss nærmere nullvisjonen for legemiddelhåndtering? Det er lov å håpe, og det haster!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS