En fjerdedel av alle sykepleierne sluttet på et år - nå vil de finne ut hvorfor

Svært mange sykepleiere forsvinner fra døgnområdene på Sykehuset Østfold Kalnes, og mange forsvinner før de har jobbet der i tre år.

Det gjør at arbeidssituasjonen blir vanskelig for de som blir igjen.

– Vi må sørge for at færre slutter, sier sykepleier Inger-Lise Rud Foss.

Hun vet litt om hvor skoen trykker fordi hun tar vakter ute på de samme avdelingene jevnlig, samtidig som hun er ansvarlig for prosjektet «beholde og utvikle sykepleiere i medisinske døgnområder .»

Prosjektgruppa har undersøkt hvorfor sykepleierne ved de medisinske døgnområdene slutter og hva som skal til få de til å bli.

Unge folk med lav ansiennitet

Mange av de som sluttet hadde jobbet der i bare kort tid. 64 prosent av de som sa opp jobben ved døgnområdet hadde mindre enn tre års ansiennitet.

Snittalderen går ned og ansienniteten er lav. Dermed øker presset på de erfarne som er igjen.

– Det er vanskelig å få tid til alt man skal gjøre, og den store turnoveren betyr at man har mange nye på jobb hele tiden, så mye av tiden går ut på å lære opp nye, sier Foss.

Foss understreker at undersøkelsen ikke er forskning, og at de bare ville vite hva som gjelder sykepleiere på Kalnes, og at det ikke er en selvfølge at de samme problemstillingene gjelder ved andre sykehus.

Svarene de fikk da de spurte hvor skoen trykket var ganske entydige:

• Arbeidspress og mengde.

• For lite personell/for få sykepleiere på jobb.

• Nattevakter.

• For lite faglig stimuli.

• Annet (reisevei, flytting, parkering).

Det var ikke overraskende for Foss er det tidspress som er hovedårsaken til at sykepleiere slutter.

– De rekker ikke alt, og opplever et stort press. Det vil si, de rekker utrolig mye, men det går på bekostning av dem selv, sier Foss.

Halvparten ble på sykehuset

Bare halvparten av de som sluttet forsvant ut av sykehuset. De gikk blant annet til kommunehelsetjenesten.

Den andre halvparten forble på sykehuset, men gikk til andre avdelinger, de fleste til intensivavdelingen og akuttmottaket.

–Jeg ble litt overrasket over at en så stor andel blir i sykehuset. Det er jo kjempebra, og det er bra at veldig mange av dem kommer fra medisinske sengeområder. Det betyr at de liker sykehuset og at det er en god arbeidsgiver, og at er attraktive sykepleiere, sier Foss.

At så mange slutter ved døgnområdene er likevel et problem fordi erfaring også forsvinner ut.

Ringte rundt til de som sluttet

Mandatet gruppa fikk var blant annet å komme med forslag til tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og øke kompetansen og opplevelsen av mestring.

De har brukt telefon når de har tatt kontakt med mange av dem som har sluttet.

Foss forteller at hun har sittet og ringt tidligere kolleger dag ut og dag inn. De som ikke ble nådd på telefon fikk en sms med spørreundersøkelse, men telefon fungerte godt.

– Jeg tror mange syntes det var fint å få en telefon. De var veldig åpne og ærlige, sier Foss.

I tillegg ble det også gjennomført gruppeintervjuer der sykepleiere fra de ulike avdelingene samlet seg. De ble delt inn etter ansiennitet og snakket blant annet om trivsel i arbeidshverdagen.

Sykepleiere fra de seks døgnområdene kom sammen for å snakke om hva som fungerte, hva som gjør at de blir værende, liker jobben sin og opplever mestring.

– Folk deler og er rause. Jeg tenker at det er modig. Hvis vi skal bli bedre, må vi tørre å erkjenne det vi ikke er fornøyde med, sier Foss.

Tiltakene de skal gjennomføre er ikke klare ennå, de kommer før sommeren og skal etter planen innføres i løpet av høsten. Foss har imidlertid sett at avdelingene tar med seg noen tips og triks fra andre avdelinger, og ikke nødvendigvis venter til prosessen er offisielt i mål.

– Det kan være en fordel å jobbe litt mer på tvers, for å lære av hverandre. Det blir litt mer robust.

– Jeg tror det er knyttet veldig store forventninger til prosjektet, men det vil forundre meg om vi kommer på noe ingen har tenkt på allerede. Fordelen nå er dedikert og systematisk jobbing så vi kan få satt i gang tiltak som faktisk virker, sier Foss.

Ut av ond spiral

Øyvind Moksness er tillitsvalgt for Sykepleierforbundet (NSF) ved Sykehuset Østfold.

Han understreker NSF støtter prosjektet helhjertet.

– Vi vil hevde at dette prosjektet er den muligheten vi har innenfor de rammene Helse-Norge gir oss av økonomi. Dette vil ikke løse alle problemene vi har, men kan være med på å endre en negativ trend hvor vi ivaretar våre ansatte bedre enn vi gjør i dag, sier Moksness.

Han forteller at problemene startet da sykehuset flyttet i 2015, og at NSF i Østfold har vært bekymret for høy turnover ved døgnområdene lenge.

– Vi mistet mange erfarne sykepleiere i 2015. Da så vi at det var nyansatte som lærte opp nyansatte. Det faglige nivået på sykepleierne hadde ikke normal utvikling, sier Moksness.

Han understreker at de mindre erfarne sykepleierne er flinke, men at det er nødvendig å få til en balanse blant de ansatte på avdelingene. Døgnområdene er spesialiserte og nyansatte trenger tid til opplæring.

– Klinikk for medisin prøver å komme ut av en veldig ond spiral, sier Moksness.

Mindre læring med enerom

Han mener også at det er et problem at sykehuset er så trangt at det rett og slett ikke er plass til at en erfaren og en mindre erfaren sykepleier jobber sammen.

– Man jobber mye på egenhånd på enerommene. Læringsarenaer har forsvunnet, sier Moksness.

Målet må være å gi de ansatte et normalt arbeidspress.

– Fra mitt ståsted handler det om å ha for høyt arbeidspress. Det å ha overbelegg konstant, ikke noe sted å sette seg ned, ikke noe sted å ha faglige diskusjoner, ikke plass til å være med på visitt og mindre erfaringsutveksling.

Han mener at tiltak som høyere lønn og mer tid til kompetanseheving er viktig, og vil gi store utslag, selv om sykepleierne bare blir litt lenger.

– Hvis du klarer å beholde sykepleierne litt lenger før de går videre, vil kompetansemiljøet være av bedre kvalitet og det kan gå fortere å komme inn i oppgaver. Det vil gi seg utslag i enda bedre pasientbehandling, sier Moksness.

Men det aller viktigste problemet å løse er at sykehuset er for trangt.

– Det er mulig å finne tiltak som vil bedre ting, men helt klart, det aller viktigste fra et fagforeningsperspektiv er et nytt bygg.

Klagde ikke på lite plass

Sykehuset Kalnes har blitt vurdert som for lite, ikke bare av ansatte og fagforeninger, men også av Sykehusbygg som skrev en rapport i 2020 med hele 13 læringspunkter for hvordan sykehus skal bygges.

Da de stilte spørsmålet «hvorfor sluttet du» var det imidlertid ingen svar som gikk spesifikt på at bygningen er for liten.

Foss er ikke i tvil om at sykehuset er for lite, men det er ikke det som blir oppgitt som årsaken til at folk slutter.

– Det er kjempetrangt, og når det er er mer enn fullt, da går alt i stå fordi du ikke har noen fleksibilitet. Når alle kroker er brukt, og det er flere om pc-ene. Men vi får ikke endret strukturen på bygget nå, og vi kan ikke sitte stille og vente på at flere sykepleiere skal slutte, sier Foss.