Må akuttinnleggelser hos eldre dobles?

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) viser i rapporten Akuttinnleggelser av pasienter 75 år og eldre i sykehus at akuttinnleggelser av eldre økte med 25 prosent fra 2015– 2024, og at tallet trolig mer enn dobles før 2040. Dette blir vanskelig å håndtere for sykehusene.

I Dagens Medisin kommenterer geriater Gunhild Ag rapporten og etterlyser skrøpelighetsvurdering i akuttmottak for å redusere under- og overbehandling av eldre (1). Statssekretær Karl Kristian Bekeng mener det er viktig å rekruttere flere leger innen indremedisin og geriatri. Rapporten og nyhetssaken ser dette problemet fra sykehusets side – altså når den eldre pasienten allerede er blitt innlagt. Men er det mulig å dempe den store økningen i innleggelser?

I fremtiden må vi prioritere det som gir mest helse. I mange tilfeller er innleggelsen til liten nytte for pasienten. Mange er svingdørspasienter, og det er trolig for mange innleggelser fra sykehjem. Bare de med sannsynlig nytte av innleggelse bør innlegges, resten må få god behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten.

Portvokterrollen

Internasjonalt er det vist at et fungerende portvoktersystem kan hindre overbelastning av akuttmottak. I Norge fungerer primærlegene som portvoktere for akuttinnleggelser i sykehus. To av tre pasienter som legges inn akutt har vært til vurdering hos fastlege eller på legevakt. Mange steder er andelen lavere. Vi tror «direkte innleggelser» uten legevurdering bidrar til økningen. Ofte vil fastlegene ha god kjennskap både til sykehistorien og hjemmeforhold. I legevakt bør legene oftere rykke ut og dra i sykebesøk til eldre.

Praksisvariasjon

Avgjørelsen om pasienten skal legges inn eller ikke, baseres på en vurdering av totalsituasjonen for pasienten. Vår forskning har vist at det er betydelig variasjon i hvordan primærleger vurderer dette (2). Hos legevaktleger er det mer en dobling av innleggelsesrater mellom de med lavest og de med høyest innleggelsespraksis.

SKDE sin framskriving forutsetter uendret innleggelsespraksis, men den kan like godt utvikle seg mot høyere eller lavere innleggelsesrater. Dette kan styres med kompetanse og politisk vilje. Med økt kompetanse kan primærlegene bli enda bedre til å plukke ut de pasientene som har nytte av en akuttinnleggelse. Skrøpelighetsskår i legevakt og behandlingsavklaring kan være et nyttige verktøy i denne sammenheng. Trygge og gode alternativer til innleggelse må være tilgjengelig. Nedbyggingen av kommunale akutte døgnplasser vi nå ser, er feil vei å gå.

Løsningene ligger hos primærlegene

Dersom vi skal håndtere akutt sykdom hos eldre på en trygg og bærekraftig måte, må primærhelsetjenesten styrkes med enda bedre vurderingskompetanse hos primærlegene. Det er derfor beklagelig at forslag til ny akuttmedisinforskrift svekker krav til kompetanse hos legevaktleger. Behandling på laveste effektive omsorgsnivå må være hovedregelen. Men da må det også være tilgjengelig kommunale akutte døgnplasser når det er behov for heldøgns medisinske tilsyn.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Referanser:

1. Dagens Medisin. 25 prosent økning i akuttinnleggelser. Publisert 13. juni 2024. 

2. Dagens Medisin. Studie: Noen legevaktsleger legger inn langt flere enn andre. Publisert 9. mars 2023.

Les også: 

Forsker: – Legers skepsis til kommunal akutt døgnenhet er sannsynligvis ubegrunnet