Studie: Noen legevaktsleger legger inn langt flere enn andre

I en studie fra Universitetet i Bergen sammenlignes legevaktslegers innleggelsespraksis.

Legevaktslegene ble delt inn i fire grupper, fra lav til høy innleggelsespraksis, for hver legevakt.

Blant gruppen av leger med høyest innleggelsesprakis ble 14,9 prosent av pasientene lagt inn, mens andelen var 6,5 prosent i gruppen med lavest innleggelsespraksis.

Det viste seg at dersom pasienten kom til en lege med høy innleggelsespraksis, var sannsynligheten større for alle typer innleggelser – både der det ble påvist alvorlig sykdom og der det ikke ble påvist alvorlig sykdom.

Forskjellen mellom legene med lav og høy innleggelsespraksis var størst for innleggelse der det ikke ble påvist en alvorlig diagnose, og pasientene ble skrevet ut fra sykehus med en symptomdiagnose.

Lik kortsiktig dødelighet

Bak studien står Jesper Blinkenberg, som er spesialist i allmennmedisin og senterleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, NORCE.

Studien er den siste artikkelen i hans doktorgrad.

Blinkenberg forklarer at selv om det ser ut som om alvorlig sykdom som hjerteinfarkt, blindtarmbetennelse og hjerneslag av og til oversees hos leger med lav innleggelsespraksis, var det ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt dødelighet innen 30 dager.

– Sannsynligvis har de pasientene med alvorlige diagnoser som ikke fanges opp og blir lagt inn av legene med lav innleggelsespraksis, hatt mindre alvorlige tilfeller. Det kan for eksempel være at mindre alvorlige hjerteinfarkt eller hjerneslag ikke fanges opp av legene med lav innleggelsespraksis på grunn av uklart symptombilde, sier han.

Han påpeker at tilstandene likevel kan være viktige å fange opp, slik at man kan unngå komplikasjoner og komme tidlig i gang med forebyggende behandling.

- Et dilemma

Blinkenberg har også sett på hvor mange som ville blitt innlagt hvert år, hvis alle leger hadde samme terskel for å legge inn pasienter som legene med høyest innleggelsesrate.

– På ett år har vi omkring 150.000 akuttinnleggelser fra legevakt. Hvis alle legene hadde hatt høy innleggelsespraksis, hadde vi hatt over 200.000 akuttinnleggelser, og hvis alle legevaktlegene hadde vært lavinnleggere hadde det vært 90.000 innleggelser, sier han.

– Tror du flere eller færre enn i dag bør legges inn?

– Det er ikke godt å si. Det er ikke sånn at en type innleggelsespraksis er rett nivå, men vi står overfor et dilemma mellom belastning på systemet og pasientsikkerhet. Dette er vanskelige vurderinger som gjøres av legevaktlegene. Men våre funn tyder på at begrepet «unødvendige innleggelser» er misvisende.

Blinkenberg ser det heller ikke som et mål at alle med en potensielt alvorlig tilstand skal bli innlagt.

– Hvis vi skal fange opp absolutt alle, må vi legge inn så mange at vi får både overdiagnostikk og at helsetjenestene bryter sammen, konstaterer han.

Les også: Studie: Rask infarktavklaring på legevakten kan gi færre innleggelser og spare penger

Mer nøyaktig diagnostikk

Uavhengig av hvor mange som skal legges inn, er Blinkenberg opptatt av at det utvikles bedre diagnostikk og tydeligere kriterier for når pasienter skal legges inn.

Dessuten tror han det går an å skille bedre mellom de som bør legges inn og de som ikke trenger innleggelse, hvis man satser mer på å gjøre diagnostikken så presis som mulig.

– Jeg tror at hvis vi har fokus på å utvikle bedre diagnostikk, kan vi bli enda bedre på å fange opp de med alvorlig sykdom og avklare de som ikke er alvorlig syke. Det handler både om å utvikle nye teknologiske verktøy og forskning på symptompresentasjon og tidlig uttrykk for sykdom. Dette er forskning som må gjøres på legevakt og hos fastlege, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, sier han.

Han mener også det er viktig at helsetjenestene kommuniserer og fungerer som en enhet.

– Et eksempel på det er at innleggende lege alltid må få epikrise etter innleggelsen. Det er avgjørende for kvalitetsforbedring, sier han.

Les også:

Forsker på om blodpropp i øyet kan behandles med trombolyse