STYRINGSVERKTØY? – Den virkelige nytten av det norske verktøyet for prioriteringer får vi vurdert først når det tas ut av verktøykassa og brukes i styring, rapportering, kontroll – og offentlig helsedebatt.

Egner prioriteringskriteriene seg for statlig sykehusstyring?

Mer aktiv bruk av prioriteringskriteriene ville trolig ha gitt en mer opplyst debatt om dagens nedskjæringer og kutt i tilbud. Er det et problem at prioriteringskriteriene i liten grad brukes i styringen av den statlige sykehussektoren? Og er de i det hele tatt egnet?

Publisert Sist oppdatert
Jens Plahte

HELSE- OG OMSORGSMINISTER Ingvild Kjerkol (Ap) uttalte i sin årlige sykehustale at det er nødvendig å prioritere ressursene nå når budsjettene er stramme. I talen nevner imidlertid ikke statsråden prioriteringskriteriene (Meld. St. 34 2015–2016), som skal være styrende for all ressursbruk i norsk spesialisthelsetjeneste og i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

I beslutninger om ressursbruk skal man vurdere den aktuelle sykdommens eller medisinske tilstandens alvorlighet, man skal vurdere nytten av den behandlingen eller de tiltakene som man overveier å iverksette, og man skal vurdere hva behandlingen eller tiltakene koster, altså ressursbruken.

VERDIGRUNNLAGET. På denne måten har man søkt å skape et generelt styringsverktøy som reflekterer samfunnets verdigrunnlag.

De tre kriteriene alvorlighet, nytte og ressursbruk skal veies opp mot hverandre. For eksempel, hvis man for en gitt sykdom kan velge mellom to behandlinger som har samme nytte, skal man velge den billigste. Eller, hvis man må velge om man skal sette inn en gitt ressursinnsats på tiltak mot den ene eller den andre sykdommen, og de to tiltakene har samme nytte, skal man innrette innsatsen mot den mest alvorlige av de to sykdommene.

I virkelighetens verden er avveiingene langt mer kompliserte enn dette, særlig dersom man, som intensjonen er, skal bruke prioriteringskriteriene i styringen av den statlige sykehussektoren på et mer overordnet nivå.

En mer aktiv bruk av prioriteringskriteriene ville trolig ha gitt en mer opplyst debatt om dagens nedskjæringer og kutt i tilbud

OVERORDNET BRUK? Helsedirektoratet har utgitt veiledere i bruk av prioriteringskriteriene, hvor det beskrives hvordan de skal brukes i ulike sammenhenger ute i sykehusene. Men vi vet egentlig ikke i hvilket omfang prioriteringskriteriene anvendes i kliniske situasjoner, og det er ingen tegn til at Helsetilsynet legger prioriteringskriteriene til grunn for sine vurderinger og avgjørelser, i hvert fall ikke på en måte som er offentlig synliggjort.

Så kan man spørre om prioriteringskriteriene brukes mer overordnet i styringen av sykehusene. Hvilke tilbud skal få større ressurser, hvilke skal få mindre, hvilke skal legges ned, og hvilke nye skal etableres? Slike prioriteringsbeslutninger skal tas på basis av prioriteringskriteriene, på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten.

Et område hvor prioriteringskriteriene er i utstrakt og systematisk bruk, er i systemet for Nye metoder, som beslutter hvilke nye behandlingsformer som skal tas i bruk i sykehusene. Men en svært stor andel av saksmengden handler kun om legemidler. Utover dette er det ikke mulig å se at prioriteringskriteriene anvendes i styringen av sykehusene.

Se også: Kutt i unødige tjenester kan frigjøre betydelige ressurser

KRITERIER UTEN BETYDNING? Prioriteringskriteriene nevnes verken i statsrådens sykehustale eller i oppdragsdokumentene til RHF-ene fra Helse- og omsorgsdepartementet; og heller ikke i RHF-enes årsrapporter til departementet. De nevnes heller ikke i mandatene for verken Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4) eller Kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5).

Stortinget nevner ikke prioriteringskriteriene i sin innstilling til statsbudsjettet – og budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet legger dem heller ikke til grunn.

Riksrevisjonen utga i løpet av 2021 og 2022 to revisjonsrapporter om behandlingstilbud blant annet i statlige sykehus, men uten henvisninger til prioriteringskriteriene i noen av dem. I 2019 påviste Riksrevisjonen store geografiske variasjoner i forbruk av helsetjenester i Norge. Men bruken av prioriteringskriteriene er ikke blant de årsaker som Riksrevisjonen undersøkte for å forklare variasjonen.

Det kan være at prioriteringskriteriene brukes i mange sammenhenger i spesialisthelsetjenesten, men i så fall skjer det ikke på en måte som gjør det mulig for utenforstående å etterprøve hvordan de er vektlagt og avveid mot hverandre

UPROBLEMATISK? Det kan være at prioriteringskriteriene brukes i mange sammenhenger i spesialisthelsetjenesten, men i så fall skjer det ikke på en måte som gjør det mulig for utenforstående å etterprøve hvordan de er vektlagt og avveid mot hverandre. Regjeringen meldte i Nasjonal sykehusplan (2020–2023) at «de regionale helseforetakene og helseforetakene i sine neste utviklingsplaner bør synliggjøre hvordan tjenestetilbudet skal utvikles for å være i tråd med overordnede prioriteringer.» Mens Helsepersonellkommisjonen nylig fastslo at det er langt igjen til prioriteringskriteriene danner et felles beslutningsgrunnlag for tjenester på tvers av sektorer og medisinske spesialiteter.

Er det et problem at prioriteringskriteriene i så liten grad brukes i styringen av den statlige sykehussektoren? Og er de i det hele tatt egnet? Den kommende prioriteringsmeldingen bør si noe om dette.

Det er ingen tegn til at Helsetilsynet legger prioriteringskriteriene til grunn for sine vurderinger og avgjørelser

RETTFERDIG FORDELING? Et viktig formål med prioriteringskriteriene var at man ville unngå ressursvridninger til fordel for høylytte pasientgrupper på bekostning av «tause tapere». Like viktig kan det være å motvirke at fagmiljøer opprettholder behandlingstilbud med tvilsom eller ukjent effekt. Vi har i dag ikke andre kriterier for å sikre rettferdig fordeling av helsetilbudene i sykehusene.

En mer aktiv bruk av prioriteringskriteriene ville trolig ha gitt en mer opplyst debatt om dagens nedskjæringer og kutt i tilbud. Oslo universitetssykehus (OUS) har for eksempel ikke redegjort for om prioriteringskriteriene ligger til grunn for nedleggelsen av ABC-klinikken ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus.

Norge ligger i front i verden etter å ha utviklet et verktøy for prioritering i helsetjenesten som har bred politisk støtte. Men den virkelige nytten av verktøyet får vi vurdert først når det tas ut av verktøykassa og brukes i styring, rapportering, kontroll og sist, men ikke minst, i offentlig helsedebatt.


Interesseforhold/tilleggsopplysninger:
Jens Plahte ledet Probas evaluering av systemet for Nye metoder i spesialisthelsetjenesten i 2021 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven

Powered by Labrador CMS