Legevakter somler med å ta i bruk kjernejournal

OSLO LEGEVAKT: – Vi har god erfaring med kjernejournal, vi bruker det daglig og det er et viktig verktøy for legene her, sier seksjonsoverlege Fredrik Iversen ved Oslo legevakt.

På pc-en på et undersøkelsesrom henter han frem journalen til en fiktiv person og demonstrerer hvordan den elektroniske tjenesten fungerer.

– Kjernejournal gir oss en oversikt over nyttig informasjon om pasienten. Her kan man se om det er registrert kritisk informasjon, man finner oversikt over legemidler som pasienten har fått utlevert, ser besøkshistorikk på sykehus og får informasjon om hvem pårørende til pasienten er. Dette er særlig nyttig i legevaktsammenheng hvor vi har lite kjennskap til pasientene som kommer inn, sier Iversen.

170 oppslag om dagen
Daglig gjøres det 13.000 oppslag i kjernejournal, men bare 170 av disse kommer fra legevakt.

– Vi er jevnt over veldig fornøyd med bruken av kjernejournal, men vi ser at legevaktene har et større potensiale for bruk. Oslo legevakt er blant de beste i klassen og har «sett lyset», mens en del andre legevakter trenger å bli mer oppmerksomme på mulighetene ved kjernejournal, sier avdelingsdirektør Rune Røren i Direktoratet for e-helse. 

Legevaktene i Oslo-regionen har slått opp i kjernejournal 3900 ganger så langt i år, mens legevaktene i Stavanger-regionen bruker den minst med 186 oppslag så langt i år, ifølge statistikken. Det er sykehusene som har vært flinkest til å ta i bruk tjenesten, som kostet staten 350 millioner kroner å utvikle.

– Hvorfor bør flere legevakter ta i bruk kjernejournal?

– Poenget med kjernejournal er at pasientene får bedre behandling når helsepersonell har mer informasjon om pasientene, sier Røren.

Fordel med fast ansatte
Fordelen til Oslo legevakt er at de har faste ansatte, mens de fleste legevakt baserer seg på deltidsleger som jobber vaktturnus. Da er det vanskeligere å lære opp ansatte til å bruke kjernejournal, erkjenner avdelingsdirektøren.

– Legevaktene har et ansvar for å ta dette i bruk. Vi tror at den største barrieren for bruk er å huske det i en travel hverdag. Det viktigste legevaktene kan gjøre er å få dette inn i prosedyrer og inn i opplæringen. Man må gi tilgang slik at legene får tatt godkjenningsprøven som må til. Vårt råd er også å gi sykepleierne tilgang fordi det ofte er de som tar imot pasientene, sier Røren.

Han har flere eksempler på at bruk av kjernejournal har vært avgjørende for å kunne gi god helsehjelp.

– En pasient fikk en ekstra undersøkelse etter oppslag i kjernejournal, og på den måten avdekket man hjerneblødning. En annen person kom inn til legevakten og var kvalm og dårlig, uten at man fant noe i blodprøven. Etter oppslag i kjernejournal så man at personen nettopp hadde transplantert nyre og han fikk behandling deretter. Det mange ikke tenker på er at man også kan gå inn og se om pasienten har barn som de må ta hensyn til og som krever oppfølging fra barnevernet, sier Røren.

Jobber med forbedringer
Seksjonsoverlegen på Oslo legevakt råder kolleger til å ta verktøyet i bruk.

– Begynn å bruk det og se hvilken nytte man har av informasjonen som ligger der, sier Iversen.  

Selv om kjernejournal er hyppig i bruk ved Oslo legevakt, ønsker de seg også forbedringer.

– Utfordringen er at mye av informasjonen må legges inn manuelt, og man er avhengig av at leger legger inn kritisk informasjon om pasienten. Det er viktig at alle behandlere som er i kontakt med pasienten legger inn kritisk informasjon når man for eksempel oppdager allergiske reaksjoner. Videre ønsker vi oss et system for god og sikker deling av informasjon, sier Iversen.

Dette er noe det jobbes med, ifølge direktoratet.

– Det har vært et sterkt ønske om å få kjernejournal integrert i journalsystemet slik at registrering av kritisk informasjon blir lettere. Det andre er at vi ønsker å kunne dele journalinnhold, slik som epikriser, på tvers. Kjernejournal er en bedre løsning enn dagens fax- og telefonløsninger, sier Røren, som varsler at dette prosjektet starter opp i vår.