Når tillit er den viktigste medisinen

«Jeg føler meg litt tryggere når de fra hjemmetjenesten følger med meg og medisinbruken min» Dette utsagnet kommer fra «Anna» på 67 år. For henne er denne tilliten viktigere enn standarder og prosedyrer.

Vi snakker ofte om trygg legemiddelbruk. Ikke sjeldent ender det opp som et spørsmål om systemer, rutiner og kontroll. Vi utvikler prosedyrer, innfører teknologiske løsninger og lager vedtak som skal sikre at eldre mennesker får riktig medisin til riktig tid.

Eldre trenger tillit

Etter å ha fulgt eldre hjemmeboende legemiddelbrukere, hjemmetjenesten og saksbehandlere gjennom flere intervju over en periode på ett år, har vi sett at trygg legemiddelbruk handler om noe mer. Det handler om tillit.

«Anna» var blant de 9 eldre som deltok i vår studie.

Lege og samfunnsdebattant Per Fuggeli sa at tillitt er «gudestoffet» som binder behandler og pasient sammen. Også verdens helseorganisasjon knytter tillitt mellom pasient og hjelper til pasientsikkerhet, tillit er fundamentet for trygghet.

Forventingene er store

I dag bor stadig flere eldre hjemme lenger enn før. Mange lever med flere sykdommer samtidig og bruker mange legemidler hver dag. For disse personene er hjemmetjenesten ofte en avgjørende støtte i hverdagen. Samtidig står kommunene under press. Ressursene er begrensede, behovene øker og forventningene til effektivisering er store.

Da er det lett å tenke at løsningen ligger i mer standardisering og teknologi. Men forskningen vår viser at det som får hverdagen til å fungere, ofte er mindre synlig enn vedtak, prosedyrer og digitale systemer.

Gjennom til sammen 35 intervju fikk vi høre at legemiddelhåndteringen i stor grad ble opprettholdt gjennom relasjoner, lokalkunnskap og kontinuitet. Sykepleierne støttet seg ikke bare på formelle vedtak. De brukte kjennskap til pasienten, erfaring, samtaler og løpende vurderinger for å sikre at medisinene ble brukt riktig.

Tillit i ulike valører

Som i tidligere forskning fant vi at tillit handlet om flere ting. For «Anna» handlet det om gjensidig tillit. Dette ga henne både trygghet og selvstendighet. Det handlet om tillit til tjenesten som sitatet over viser, men tillit var også det å bli vist tillit og at hjemmetjenesten viste denne tilliten uten at hun skulle tape autonomi. Hun hadde nettopp fått installert en dispenser for sine medisiner. Om dette sa hun:

«Jeg synes det er litt stas å få å gjøre det der. At jeg blir tiltrodd den greia»

Legemiddelbrukerne i vår studie beskrev viktigheten av å ha noen å kontakte dersom noe oppsto, opplevelsen av å bli hørt, og de var trygge på at hjemmetjenesten ville bistå dem.

Helsepersonellet på sin side gjorde kontinuerlige vurderinger av hva den enkelte mestret selv, og hva det var behov for hjelp til. Denne gjensidige tilliten hadde stor betydning. Pasienten stolte på at helsepersonellet gjorde gode vurderinger. Helsepersonellet stolte på at brukeren tok ansvar for det vedkommende faktisk mestret. Slik ble selvstendighet og pasientsikkerhet ivaretatt samtidig.

Skal klare seg selv

Våre funn tyder på at mennesker ofte klarer mer når de vet at noen følger med, lytter og er tilgjengelige dersom situasjonen endrer seg.

Samtidig ser vi et paradoks. Multidose, digitale løsninger og automatiserte tjenester kan redusere risikoen for feil og bidra til mer effektiv ressursbruk. Dette er viktig. Men når kontakten mellom pasient og helsepersonell blir sjeldnere, kan noe annet gå tapt:

• De korte samtalene ved kjøkkenbordet.

• Observasjonene av små endringer i funksjon og helse som kan forebygge legemiddelrelaterte problemer.

• Muligheten til å oppdage at en person er blitt mer usikker, glemsk eller bekymret enn før, eller gi veiledning for riktig medisinbruk.

Trygghet handler også om å redusere usikkerhet hos pasienten og skape en opplevelse av støtte og mestring.

Vi mener at effektivisering er nødvendig. Teknologi er nødvendig. Men dersom vi kun måler kvalitet i antall besøk, minutter eller prosedyrer, risikerer vi å overse noe av det viktigste da det viktigste for trygg legemiddelbruk ikke kan digitaliseres.

Spørsmålet blir derfor: Hvordan kan vi bevare tilliten samtidig som tjenestene endres?