Dnlf krever tydeligere politikk

Regjeringen la fredag frem forslag til lov om folkehelsearbeid, forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015).
Lovene og planen utgjør rammeverket og virkemidlene for samhandlingsreformen, som skal iverksettes fra 1. januar neste år.
Retorisk spagat
Ifølge Legeforeningen er det fremdeles mye som gjenstår, ikke minst i spesialisthelsetjenesten.
Regjeringen holder fast på at sykehusene både skal sentraliseres, desentraliseres og effektiviseres. Samtidig skal ingen lokalsykehus legges ned.
– Vi har kalt dette en retorisk spagat. Det er konflikt mellom ulike mål for sykehusene, fastslår Legeforeningens visepresident, Arne Laudal Refsum, i en pressemelding.
Fortsatt usikkerhet om sykehus
– Sykehusene skal gjennomføre omfattende omstillinger samtidig som de er i en svært sårbar økonomisk situasjon, både i forhold til drift og investeringer. Dette gir usikkerhet om lokalsykehustilbudet. Vi trenger en tydeligere politisk retning og langsiktighet i utviklingen av tjenestetilbudet, sier Refsum.
– At regjeringen planlegger å fastsette en minstestandard for sykehus, er et skritt i rett retning, men dette må settes inn i en helhetlig sammenheng i en nasjonal sykehusplan. Minstekravet til et lokalsykehus må være akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tjenester, understreker visepresidenten.

Korrektiv og systemkritikk
Legeforeningen stiller seg kritisk til at meldeordningen om at nesten-ulykker og ulykker ikke lenger skal meldes Helsetilsynet i fylket.
– Vi mener dette er viktig for systemoppfølgingen av sykehusene. Forslaget som nå foreligger, svekker tilsynets muligheter til å vurdere systemsvikt. Det vil skape mye forvirring av at det er laget en ny meldeordning til tilsynet som er begrenset til alvorlige ulykker. Denne ivaretar ikke de samme behov, poengterer Refsum.
Legeforeningen er tilfreds med at plikten for sykehus til å opprette kvalitetsutvalg har kommet inn igjen i loven. – Utvalgene er svært viktige for å styrke pasientsikkerheten ved sykehusene, sier han.
Fare for prioriteringsvridninger
Regjeringen har landet på en kommunal medfinansiering som omfatter medisinske opphold og konsultasjoner for alle aldersgrupper. For å redusere den økonomiske risikoen til kommunene, er blant annet operasjoner og fødsler ikke inkludert i ordningen. Det er dessuten satt et tak på om lag 30.000 kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold.
– Legeforeningen var tidlig ute og pekte på mulige uheldige sider ved modellene for kommunal medfinansiering. Det er gledelig at regjeringen har gått inn for en begrenset ordning og at det er lagt inn elementer som reduserer kommunenes økonomiske risiko, men det må unngås at finansieringsordningene gir uheldige prioriteringsmessige vridninger. Kommunene kan få et økonomisk insentiv til å begrense bruken av sykehus for pasienter som omfattes av den kommunale medfinansieringen. Dette vil ramme de eldre og skrøpeligste, som utgjør hovedvekten av de som har medisinske helseproblemer, sier Refsum.
Positive endringer
På flere punkter er forslaget til helse- og omsorgslov en forbedring i forhold til høringsnotatet.
– Fylkesmannen som klageinstans er gitt muligheten til å omgjøre kommunale vedtak, noe som er en svært viktig rettssikkerhetsgaranti.
Regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne ordningen med pasientansvarlig lege og erstatte denne med en rett til koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige sykehustjenester. Det foreslås at legen skal ivareta koordinatorfunksjonen. – Dette innebærer en styrking av den nye ordningen, mener  Refsum.