GODKJENT: Diamyd Medical forbreder seg nå på et større fase 3-forsøk. Foto: Illustrasjonsfoto

GODKJENT: Diamyd Medical forbreder seg nå på et større fase 3-forsøk.

Foto: Illustrasjonsfoto

Svensk biotekselskap får europeisk patent på diabetesvaksine

En utvalgt pasientgruppe får nå tilgang på en eksperimentell vaksine mot type 1-diabetes, i regi av Stockholm-baserte Diamyd Medical.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Selskapet har fått godkjent patentet frem til 2035, kommer det frem i en pressemelding.

Patentet omhandler pasientgruppen som har et særskilt gen, HLA DR3-DQ2-genet, og det er i denne pasientpopulasjonen at Diamyds tidligere forsøk har vist god effekt.

— Dette patentet er en viktig milepæl for Diamyd Medical og vårt fokus på presisjonsmedisin mot autoimmun diabetes, forklarer Ulf Hannelius, administrerende direktør i Diamyd Medical.

Og fortsetter:

— Tiden er inne for å se mot målrettede terapeutiske diabetesvaksiner og terapier som kan revolusjonere våre muligheter for å eliminere denne ødeleggende sykdommen. 

— De har stått på

Patentet i Europa kommer et drøyt år etter at selskapet fikk europeisk patent på selve administrasjonsformen, og godkjenningen fulgte like etter i Russland, Israel, Australia og Japan.

POSITIV: Overlege ved Ullevål Sykehus, Lars Krogvold, synes resultatene virker lovende.

            
                Foto: Øyvind Bosnes Engen
POSITIV: Overlege ved Ullevål Sykehus, Lars Krogvold, synes resultatene virker lovende. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Diamyd Medical forbreder seg nå på et større fase 3-forsøk etter å ha testet vaksinen i en europeisk fase 2b-studie, Diagnode-2, ved sentre i Sverige, Spania og Tsjekkia, der vaksinen ble gitt til 80 pasienter – ved injeksjon direkte inn i lymfeknutene på pasientene.

Lars Krogvold, barnelege og overlege ved barneklinikken Oslo universitetssykehus og forsker på diabetesfeltet, sier til Dagens Medisin at det blir interessant å se om dette kan ha god effekt for undergruppen det gjelder.

— Vi har sett flere store studier som har sviktet å vise effekt av Glutamat dekarboksylase (GAD), men professor Johnny Ludvigsson og teamet hans har stått på. Det kan hende at dette ender opp som en måte å forebygge type 1-diabetes på hos en undergruppe av de som rammes. Det hadde jo vært flott. Det er 100 år siden insulin ble funnet, og på disse årene har man fortsatt ikke klart å finne noen måte å forebygge sykdommen, eller å bevare insulinproduksjonen hvis man først får type 1 diabetes, sier Krogvold, og legger til:

Jakten på en måte å forebygge eller kurere sykdommen på har så langt ikke ført frem. Lars Krogvold

— Det finnes jo ingen kur mot sykdommen i dag, og jakten på en måte å forebygge eller kurere sykdommen på har så langt ikke ført frem. Hvis GAD kan bevare egenproduksjonen så er det kjempefint, det vil være stor stas, selv om det kun er vist for en undergruppe, og ikke alle, som har fått type 1 diabetes. Det sier også noe om prinsippet innenfor behandlingen, at man kanskje kan bruke antistoffer for å bevare noe. Dette er jo presisjonsmedisin, og det er fint å ta steget mot det innenfor diabetesbehandling.

Flere baller i luften

Selskapet har også allerede, som en del av en lisens fra University of California i Los Angeles, patentbeskyttelse i USA frem til 2032, for diabetesbehandling med GAD, den aktive komponenten i diabetesvaksinen.

Utover vaksinen, er det svenske selskapet i ferd med å utvikle legemiddelkandidaten Remygen til å gjenskape insulinproduksjonen hos diabetikere.

HLA DR3-DQ2 har vist seg å være assosiert med autoimmunitet mot GAD, og representerer en av de vanligste formene for genetiske risikofaktorer for type 1-diabetes, all den tid omtrent 40 prosent av individene med diabetesformen bærer genet.

Powered by Labrador CMS