Diabetes kan gi søvnapné

- Vi vet ikke årsaken til denne sammenhengen, men det er ikke fedmen alene som forklarer en økt risiko for nattlige pustestopp hos fete menn og kvinner med type 2-diabetes, sier senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.
Det er en kjent sammenheng mellom fedme og søvnapné. Nattlige pustestopp øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Firedoblet risiko
Hos personer med prediabetes var risikoen for nattlige pustestoff (søvnapné) tre ganger høyere enn hos dem i pasientgruppen med normal glukosetoleranse. Ved diagnostisert type 2-diabetes var risikoen firedoblet.
Funnene er hentet fra en tverrsnittstudie blant cirka 140 personer med sykelig fedme. Det ble foretatt glukosebelastning og registrering av søvn med avansert søvnmåling.
- Sammenhengen mellom diabetes og søvnapné er relativt ny, og den internasjonale diabetesforeningen har forespurt data på søvnapné og diabetes, forteller Hjelmesæth.
Rammer seks av ti
Det anslås at søvnapné rammer opptil 60 prosent av dem med type 2-diabetes.
En amerikansk studie som er publisert i juni-utgaven av Diabetes Care (Foster m.fl.), viste at søvnapné var sterkt underdiagnostisert hos fete menn med type 2-diabetes. Flere enn åtte av ti hadde symptomer på nattlig pustestans, men var aldri blitt diagnostisert.
Alvorlig søvnapné var forbundet med høy kroppsmasseindeks (KMI).
Ikke fedme
- Det er lett å tenke seg at fedmen forklarer søvnapné fordi mange med type 2-diabetes er overvektig eller fete. Men selv etter at vi justerte for alder, kjønn og vekt, var type 2-diabetes en selvstendig risikofaktor for søvnapné, understreker Hjelmesæth.
Han legger til: - Vi vet ikke årsaken, men det er ikke fedmen alene.
- Hvilke forklaringsmekanismer kan det være?
- Vi kan spekulere i om det er knyttet til nerveskader ved diabetes. En mulig forklaring kan være at nerver til svelget er skadet og fører til at svelget blir slapt, med påfølgende pustestans.
Bør ha lav terskel
- Hvordan kan resultatene deres brukes i klinisk praksis?
- Fastlegene må spørre pasienter med type 2-diabetes om de er uthvilte om morgenen, om de er trøtte på dagtid og om de har morgenhodepine - for å kunne avdekke en mulig søvnapné.  Fastlegene bør også ha en lav terskel for å henvise pasientene til søvnutredning.
- Vil ikke mange i denne pasientgruppe svare bekreftende på et slikt spørsmål, også de uten søvnplager?
- I så tilfelle er det fornuftig å spørre den man eventuelt sover sammen med. Ofte er nattlige pustestopp forbundet med snorkning. Ikke alle med søvnapné merker at de er trette, svarer Hjelmesæth.
Økt betennelse
Kriteriene for søvnapné er mer enn fem pustestans av minst ti sekunders varighet pr. time i løpet av natten.
- Vi hadde pasienter med opptil 50-100 pustestopp i timen. Noen kan slutte å puste i over ett minutt. Da er det ikke vanskelig å tenke seg at det lave oksygeninnholdet gir stor belastning på hjertet og medfølgende risiko for hjerte- og karsykdom. Redusert oksygeninnhold i blodet øker også betennelsestilstander, sier Hjelmesæth.
Resultatene fra studien legges frem av stipendiat Jan Magnus Fredheim under Nordic Obesity Meeting i Oslo i dag.
Varsom med å konkludere
Fastlege og dr.med. Anne Karen Jenum er forsker ved Diabetesforskningssenteret på Oslo universitetssykehus, Aker. Hun mener vi bør være forsiktig med å trekke konklusjoner:
- Sykelig overvektige er en spesiell gruppe, og fedme og diabetes er ofte nær forbundet. Jeg mener vi må være varsomme med å overføre funnene til andre grupper. Fra utenlandske studier har vi sett en høy forekomst av søvnapné ved fedme og ved diabetes, men det finnes, så vidt jeg vet, lite data på dette fra Norge, kommenterer Jenum.

Dagens Medisin 15/09