NY PLATTFORM: Re-start.no er et samarbeid mellom fagmiljø og næringen om en ny plattform som formidler de nasjonale anbefalingene for utredning og behandling av overvekt og fedme, forteller leder Samira Lekhal i Re-start. Foto: Vidar Sandnes

NY PLATTFORM: Re-start.no er et samarbeid mellom fagmiljø og næringen om en ny plattform som formidler de nasjonale anbefalingene for utredning og behandling av overvekt og fedme, forteller leder Samira Lekhal i Re-start.

Foto: Vidar Sandnes

Vil fjerne skam og stigma tilknyttet fedme

4. mars markeres «Verdens fedmedag»: – Helsepersonell trenger å føle seg trygge på å ta opp vekt i samtale med sine pasienter, sier overlege Samira Lekhal.

Publisert Sist oppdatert

I Norge har syv av ti personer i den voksne befolkningen overvekt eller fedme.

– Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at syv av ti nordmenn ønsker å gå ned i vekt, og leve sunnere og mer bærekraftig. Vi vet også at de aller fleste syns det er ekstremt vanskelig å finne informasjon i en jungel av kostholdsråd, tilbud og hjelp til folk som vil redusere vekten. Derfor er det viktig at vi følger opp med kunnskapsbasert informasjon og verktøy. Her opplever jeg at det mangler noe, sier overlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold.

– Ufarliggjøre

Lekhal er grunnlegger av GreeNudge og leder Re-start.no, en digital plattform som skal bygge bro mellom helsepersonell og pasient.

– Re-start.no er et samarbeid mellom fagmiljø og næringen, der vi sammen forenes om å lage en ny plattform som formidler de nasjonale anbefalingene for utredning og behandling av overvekt og fedme. Referansegruppen til Re-start.no, våre faglige veiledere, er representanter fra Norsk forening for fedmeforskning, Universitetet i Tromsø (UiT), Helsedirektoratet, det kliniske miljøet og Landsforeningen for overvektige.

Ifølge Lekhal er Re-start.no et eksempel på hvordan samarbeid på tvers av fag, næring og interesseorganisasjoner kan forenes og bidra til kunnskapsløft – og endret praksis på sikt.

– På nettsiden har vi artikler som formidler kunnskap, og verktøy for helsepersonell og for folk flest.

Barnevekststudien

Gjennomført i 2008, 2010, 2012, 2015 og 2019Måler høyde, vekt og livvidde hos 3.klassinger2015: Om lag 17 prosent av jentene og 13 prosent av guttene har overvekt.Gjennomsnittlig andel med fedme var 2,3 prosent blant gutter og 3 prosent blant jenter.Resultatene for 2019 er ikke publisert ennåDen nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020Andelen med overvekt og fedme (KMI 25 eller mer) blant menn var 59 prosentAndelen med overvekt og fedme (KMI 25 eller mer) blant kvinner var 47 prosent

En av målsettingene for initiativet er å fjerne skam og stigma rundt det å ha fedme.

– Re-start.no vil senke terskelen for folk flest til å ta grep om egne levevaner. Vi må normalisere og ufarliggjøre det å være opptatt av å ha en sunn livsstil og vektreduksjon. En av måtene å gjøre det på, er å gi helsepersonell mer kunnskap slik at de kan bistå pasienten med vektreduksjon og forebygge fedmerelatert sykdom der det er nødvendig.

Nettopp her er det et udekket behov for informasjon, påpeker hun.

– Forskning viser at helsepersonell, både leger, fastleger og helsesykepleiere, syns det er vanskelig å snakke med pasientene om vekt. De er redde for å påføre traumer, og for at pasienten skal føle seg angrepet. Helsepersonell trenger å føle seg trygge på å ta opp vekt i samtale med sine pasienter. Ikke minst må de ha nødvendig kunnskap om hvordan de kan hjelpe pasienten med livsstilsendring og vektreduksjon.

Ved hjelp av en behandlingsguide ønsker de å bidra til bedre samtaler om vekt og livsstil, og å gjøre det lettere å komme i gang med behandling av fedme og fedmerelatert sykdom.

En kronisk sykdom

– Vi må anerkjenne fedme som en kronisk og kompleks sykdom forbundet med betydelig redusert helse og stor grad av stigma som bidrar til ytterligere forverret helse, sier Jørn V. Sagen. Han er leder i Norsk forening for fedmeforskning (NFFF) og visepresident Nord-Europa i Executive Committee, European Association for the Study of Obesity (EASO). NFFF er en underorganisasjon av European Association for the Study of Obesity (EASO).

Sagen peker på at fedme og overvekt øker risikoen for å utvikle en rekke andre sykdommer, som for eksempel muskel- og skjelettsykdommer, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer samt enkelte former for kreft.

– Alt dette påvirker folkehelsen og resulterer i tap av liv og gode helseår.

Sagen mener at mange tiltak og endringer må til for å snu utviklingen.

– For det første må vi legge ned en betydelig innsats for forebyggende arbeid. Det er også svært viktig å hindre videre vektøkning hos personer som allerede har overvekt. Tiltakene må iverksettes på ulike nivåer, på samfunns-, gruppe- og individnivå, og det må være en sammenheng mellom tiltakene. Behandling av fedme må bli langt bedre, med et langt bedre tverrfaglig samarbeid enn i dag. Og behandlingen må i større grad rettes mot enkeltmennesket. Så må både primær – og spesialisthelsetjenesten bli bedre på å behandle fedme.

Ifølge Sagen er det behov for mer kunnskap om de ulike prosessene tilknyttet utvikling av overvekt og fedme, som biologiske-, atferd- og sosiale prosesser.

– Mye av behandlingen som tilbys i dag, har utilstrekkelig effekt, ikke minst med tanke på varig vekttap.

Han sier at de fleste av dem som oppnår et vekttap, vil legge på seg igjen relativt kort tid senere, uavhengig av kjønn.

– Men i studier har vi også sett ulik grad av effekter av behandling hos kvinner og menn, så vi trenger definitivt mer kunnskap om behandlingseffekter hos menn og kvinner.

Persontilpasset medisin

Sagen trekker frem konsekvensene av det han kaller et betydelig stigma i samfunnet, som personer med fedme møter både i pasientrollen og som menneske.

– I helsevesenet, både fra leger og andre helsearbeidere, kan pasienter med fedme bli møtt med en stigmatiserende holdning som kan resultere i redusert helsetilbud og behandling, eller forsinket diagnostisering og behandling.

Han utdyper at i møte med stigmatiserende holdninger kan følelser som skyld og skam dukke opp.

– Dette bidrar til dårligere fysisk og psykisk helse, og ytterligere vektøkning. Skyld og skam reduserer effekten av enhver behandling, også den rettet mot fedme, som til syvende og sist fører til ytterligere forkortet liv. Stigmatisering og diskriminering fører også til at et menneske blir ensomt og isolerer seg, som igjen kan ha mange ulike negative effekter og konsekvenser.

– På en dag som dette må vi understreke hvor viktig det er å definere fedme som en kronisk og kompleks sykdom som krever ulike behandlingsmåter, og at vi håper at persontilpasset medisin kan bli en realitet også innen fedmebehandling.

Sagen understreker at alle mennesker skal møtes med respekt.

– Det starter med menneskemøter – og gjennom dette våre ordvalg. Ord danner holdninger. På engelsk finnes begrepet «People-first language» – altså å bruke «personer med fedme» istedenfor «fete personer», som i bunn og grunn handler om at vi ikke er vår sykdom.

– På langt nær nok

– Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge skyldes ikke-smittsomme sykdommer, altså sykdommer som kan forebygges med blant annet sunt kosthold og fysisk aktivitet. Mangel på innsats for forebygging gir unødvendig mye sykdom og for tidlig død, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vi må gjøre det lettere å velge sunt. Da handler det ikke om enda en informasjonskampanje, men om å bruke de virkemidlene som faktisk utgjør en forskjell, som smarte avgifter som gjør det usunne dyrere og det sunne billigere. Forskningen er klar på at dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å påvirke forbruk. Det gjør det så frustrerende at forrige regjering fjernet sukkeravgiften, og at den nye så langt ikke har gjort noe for å få avgiften tilbake i en bedre versjon, sier Gerhardsen.

Generalsekretæren mener at vi i dag har for få tiltak, og hun sier at de fleste tiltakene er basert på frivillighet og samarbeid med matbransjen.

– Dette har ført til noen gode initiativ, men er på langt nær nok. Vi ønsker oss smarte avgifter, strengere regler for markedsføring og gjennomgang av statlige støtteordninger – for å sikre at disse støtter opp om, og ikke saboterer for, helsemålene. Helseministeren vår bør se til kolleger i andre land, som Storbritannia og Spania, der de strammer til nå for å beskytte helsen til folk.

SÅRBARHET: Mina Gerhardsen sier at pandemien har vist hvordan sårbarheten ved smittsomme sykdommer øker, blant annet med høy forekomst av fedme.

            
                Foto: John Trygve Tollefsen
SÅRBARHET: Mina Gerhardsen sier at pandemien har vist hvordan sårbarheten ved smittsomme sykdommer øker, blant annet med høy forekomst av fedme. Foto: John Trygve Tollefsen

Gerhardsen trekker frem at i andre land har man sett at pandemien har gitt en forverring av problemet, i form av økt sosial ulikhet og dermed økte ulikheter innen helse. Det store bildet mangler likevel, konstaterer hun.

– Noen har begynt å gå mer på tur under pandemien, men for mange har det blitt mer inneliv, sofa, smågodt og alkohol.

– Pandemien har vist hvordan sårbarheten ved smittsomme sykdommer øker, blant annet med høy forekomst av fedme. Å begrense omfanget av overvekt og fedme er også med på å redusere vår nasjonale sårbarhet for annen sykdom. Overvekt og fedme er et alvorlig helseproblem. Nå trenger vi politikere som faktisk gjør noe med situasjonen, og setter helsen foran hensyn til grensehandel eller humøret i matbransjen. 

Økt risiko for kreft

– I forskningen pekes det på flere mulige forklaringer på hvorfor overvekt og fedme gir økt kreftrisiko, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross etterlyser mer forskning for bedre å forstå de biologiske mekanismene som forklarer sammenhengen mellom overvekt, fedme og kreft.

– Sannsynligvis fører mye fettvev til høyere produksjon av hormoner som kan påvirke cellevekst, for eksempel østrogen, insulin og det appetittregulerende hormonet leptin.

Andre mulige forklaringer kan være at kreftfremkallende stoffer lagres i fettvev, og at mennesker med overvekt ofte har en kronisk betennelsestilstand i kroppen. Begge deler ser ut til å gi økt risiko for kreft, forklarer hun.

Ross påpeker også behovet for mer kunnskap om hvordan overvekt og fedme påvirker ulike behandlingsmetoder.

–Kreftforeningen jobber for å oppnå mer oppmerksomhet og kunnskap om tematikken.

Powered by Labrador CMS