FLERE FUNN: Forskeren fant også at personer med atrieflimmer oftere har stille infarkt og høyere forekomst av små infarkter dypere inne i hjernens hvite substans, såkalte lakuner, som kan være et tegn på små infarkter.

Foto: Illustrasjonsfoto: Getty Images

Finner klar sammenheng mellom hjertesykdom og demens

Personer med atrieflimmer har økt risiko for demens, mener svenske forskere å ha funnet bevis for.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Lina Rydén. Foto: Josefin Bergenholtz

Det har lenge vært kjent at atrieflimmer kan knyttes til økt risiko for hjerneslag, og at hjerneslag øker risikoen for demens.

Men inntil nå har ikke sammenhengen mellom atrieflimmer og demens, uten forekomst av hjerneslag, vært avklart.

Det kan for eksempel skyldes endret blodtilførsel til hjernen. Lina Rydén

Flere mulige årsaker

– Det er flere mulige årsaker til at personer med atrieflimmer har økt risiko for demens selv om de ikke får hjerneslag. Det kan for eksempel skyldes endret blodtilførsel til hjernen, at du lider av stille infarkt, som er blodpropp i hjernen som du kan se på hjerneavbildning, men som ikke gir noen typiske slagsymptomer, eller at atrieflimmer utløser en betennelsesprosess som øker risikoen for demens, forklarer Lina Rydén, PhD i nevropsykiatrisk epidemiologi ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet en en pressemelding. 

Rydén fant også at personer med atrieflimmer oftere har stille infarkt og høyere forekomst av små infarkter dypere inne i hjernens hvite substans, såkalte lakuner.

Trenger mer kunnskap

Dagens behandling av atrieflimmer er først og fremst rettet mot å redusere symptomer og forebygge hjerneslag. Det trengs imidlertid mer kunnskap om hvilken behandling som er best, og når den bør brukes, for å redusere risikoen for demens.

– Siden det i dag ikke finnes noen kurativ behandling for demens, er det viktig å oppdage og behandle risikofaktorer for demens på best mulig måte for å hindre at sykdommen i det hele tatt bryter ut, sier Lina Rydén.

Befolkningsundersøkelse

Rydén har basert sin avhandling på data fra den omfattende befolkningsstudien H70 i Gøteborg.

Forskningen omfatter data om 70-åringer som ble undersøkt i 2000 og deretter fulgt opp til 82-årsalderen for å se hvem som utviklet demens, og 70-åringer undersøkt i 2014. Sistnevnte gruppe ble undersøkt med magnetkamera for å se strukturelle endringer i hjernen.

Powered by Labrador CMS