Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning?
Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. Han blander dessverre fremdeles kortene i sine kommentarer om vår forskning.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Cassie Trewin-Nybråten, epidemiolog og statistiker ved Kreftregisteret
Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.
I DAGENS MEDISIN den 6. august kritiserte Per-Henrik Zahl oss fordi vi, i vår studie om overlevelse, ikke refererte til en studie om dødelighet. En uke tidligere, den 29. juli, skrev Zahl i Dagens Medisin at man kan ikke si noe om dødelighet i en studie av overlevelse.
Vi er enige i det siste punktet. Derfor har vi studert både brystkreftdødelighet og stadium-spesifikk overlevelse blant unge kvinner som ikke er invitert til organisert screening. Begge studier ga samme svar – størst gevinst over tid hos høyt utdannede kvinner.
FEIL. Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere.
I tillegg påstår Zahl at vi gjør fire metodiske feil som gjør at vi heller ikke kan si at det finnes sosiale forskjeller i brystkreftoverlevelse. Til det vil vi kommentere følgende:
Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling.
LEAD-TIME BIAS. Hvis lead-time bias forklarer våre funn for brystkreftpasienter med spredning, betyr det at vi i Norge utreder høyt utdannede kvinner grundigere, og derfor får de et høyere stadium for sin sykdom. Nå er vi veldig spente på hva andre i miljøet mener om dette. Utreder vi kvinner med høy utdanning grundigere for brystkreft enn lavt utdannede?
LENGTH-TIME BIAS. Hvis length-time bias forklarer våre funn for unge pasienter med spredning, betyr det at saktevoksende svulster, som allerede har rukket å spre seg utenfor brystet i ung alder før de blir oppdaget, forekommer oftere hos høyt utdannede kvinner enn hos lavt utdannede kvinner. Vi synes dette blir vel søkt, men tar gjerne imot en forklaring på hvordan dette kunne ha seg.
STADIEMIGRASJON. At stadiemigrasjon har skjedd, er klart. Men igjen; hvis stadiemigrasjon har skjedd i større grad hos høyt utdannede kvinner enn lavt utdannede kvinner, betyr det at vi undersøker de høyt utdannede grundigere. Gjør vi det?
FERTILITET. Vi gjentar: På 1990-tallet hadde høyt utdannede kvinner høyest brystkreftdødelighet, som kunne forklares av høyere alder ved fødsel og lavere paritet. På 2000-tallet hadde høyt utdannede kvinner fremdeles høyest alder ved fødsel og lavest paritet, men allikevel lavest dødelighet av brystkreft. Med andre ord, andre faktorer enn fertilitet spiller inn på brystkreftdødelighet nå.
Noen ganger er svaret du får fra forskning hvilket spørsmål du skal stille i videre forskning. Nå vet vi at neste forskningsspørsmål er om utredning eller behandling av unge brystkreftpasienter avhenger sosioøkonomisk bakgrunn.
Ingen oppgitte interessekonflikter
