Tykktarmskreft: En glemt sykdom i Norge?

TYKKTARMSKREFT brukes som et samlebegrep for kreft i endetarm og tykktarm. Sykdommen er sammen med prostatakreft og lungekreft den vanligste kreftsykdommen i Norge - med cirka 3500 nye tilfeller årlig.
Norge er blant de landene i verden som har den høyeste forekomsten av tykktarmskreft, og norske kvinner er på verdenstoppen når det gjelder dødelighet. Forekomsten øker, men oppdager man sykdommen på et tidlig stadium, er prognosene svært gode. Ved spredning er det ingen kurativ behandling.
Fornuftig å screene?
Sykdommen er lite omtalt i det offentlige rom, og i Norge har vi ingen organiserte tiltak for å bekjempe sykdommen - til tross for at vi har stor kunnskap om sykdommens årsak og hvordan den kan forebygges og behandles.
Det er en stor diskusjon i fagmiljøer og offentlighet om screening (forebygging) av sykdom er fornuftig bruk av samfunnets ressurser. De fleste er enige om at forebygging av lidelse og sykdom bør være å foretrekke fremfor å påvise sykdom i en etablert og ofte avansert fase. Forebygging og behandling av høyt blodtrykk og kolesterol er lite kontroversielt, og man har oppnådd gode resultater med redusert sykelighet og tidlig død.
For brystkreft og livmorhalskreft er organiserte offentlige screeningtiltak satt i gang og er allment akseptert.
Optimal undersøkelse
I koloskopi har vi den nær optimale undersøkelsesmetoden til rådighet for å oppdage tykktarmskreft eller forstadiene til denne sykdommen. Spesialisten kan her, i motsetning til ved andre undersøkelsesmetoder, ta vevsprøver eller kirurgiske fjerne godartete svulster (polypper) uten ubehag for pasienten. Da forstadiet til en kreftsvulst i tykktarm er en polypp, kan risiko for tykktarmskreft effektivt forebygges. Andre metoder, som røntgen av tykktarmen samt avføringsprøver, er høyst usikre sammenlignet med koloskopi.
Pasienter som får tykktarmskreft har sjeldent tidligere vært til koloskopi. Polypper i tykktarm gir sjeldent symptomer, og en kreftsykdom kan utvikle seg uten at pasienten merker dette. Tykktarmskreft rammer sjelden før 50-årsalderen, og internasjonalt starter man derfor screening ved 45-50 års alder.
Venter - og tviler
De offentlige sykehusene i Norge har lange ventetider for koloskopi, noe som medfører en «helsefarlig» belastning, både psykisk og fysisk for pasienten. Spesialisttjenesten utenfor sykehus har ofte god kapasitet, men det er dessverre liten grad av samarbeid mellom offentlige og private aktører når det gjelder å utnytte de totale ressurser. Her burde det ligge til rette for en nytenking der hensynet til pasientens beste veier tyngst. I dag må pasienter som ønsker forebyggende koloskopi, betale kostnaden selv.
I Norge har man foreløpig valgt en avventende linje til screening av tykktarmskreft, vesentlig av ressurshensyn, og fagmiljøet uttrykker tvil om hvilken screeningmetode som bør velges. Man ønsker primært å etablere egne norske studier for å påvise nytte effekt av nasjonal koloskopiscreening, men så langt har man ikke lyktes i å få offentlige midler til dette.
Glemt av politikerne?
Det helsepolitiske miljøet i Norge har så langt vært helt fraværende når det gjelder å prioritere tiltak som kan forebygge tykktarmskreft. I eksempelvis Tyskland og USA er det satt i gang storstilte nasjonale koloskopiscreeningskampanjer. Årsaken til engasjementet skyldes massiv omtale av tykktarmskreft i mediene, og at kjente mennesker har stått frem med sykdommen. I USA var omtalen av president Ronald Reagans tykktarmskreft en viktig katalysator i så måte.
Tykktarmskreft kan forebygges - gitt at undersøkelsesmetoden er sikker (koloskopi), at pasienten motivert og samfunnet er villig til å sette av ressurser til screening. Til tross for at det foreligger data internasjonalt som indikerer at kostnadseffektiviteten ved koloskopiscreening minst er på høyde med brystkreftscreening, behandling av høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol, er det ikke satt i gang tiltak mot å forebygge tykktarmskreft i Norge.
Fra USA og flere EU-land har vi gode referanser på at koloskopiscreening nytter. I USA har man - i data fra American Cancer Society - for første gang på over 70 år registrert en absolutt reduksjon av antallet dødsfall som følge av kreft. Reduksjonen er størst for kreft i ende- og tykktarm, og man tror at koloskopiscreening er en vesentlig årsak.
Uakseptabelt
Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomst og dødelighet av tykktarmskreft. Vi har ingen organisert nasjonal strategi for tidlig diagnostikk og forebyggende behandling. Norge har fått kritikk fra andre europeiske land for manglende handlingsplaner for screening - til tross for dokumentasjon og erfaring fra andre land om hvordan man på en praktisk måte kan angripe problemstillingen.
Vi må derfor snarest mulig få i gang en debatt om spesifikke tiltak for å begrense forekomsten av tykktarmskreft. Det kan ikke være akseptabelt at vi i vårt land har høyere dødelighet av tykktarmskreft enn andre sammenlignbare land.
Både fagmiljøet, medier og politikere har et felles ansvar for å bringe temaet høyere på dagsordenen, slik at vi får en konstruktiv og fruktbar debatt om hvordan strategien skal legges videre.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/08