Tverrfaglig kommunikasjon får pasientforløp til å fungere

God kommunikasjon mellom aktørene – og samhandling mellom de involverte avdelingene og institusjonene – får et pasientforløp til å fungere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Sissel Rolness Lysklett
Sissel Rolness Lysklett

Kronikk: Sissel Rolness Lysklett, dr.art. og prosjektleder i Virksomhetsutvikling, Helse Midt-Norge IT
Heidi Gilstad, PhD, førsteamanuensis, Senter for faglig kommunikasjon, Institutt for språk og litteratur, NTNU

I DENNE ARTIKKELEN presenterer vi kommunikasjonsverktøyet DIALØP –DIAlog i pasientforLØP, som har til hensikt å forbedre kommunikasjonen og arbeidsflyten mellom ulike profesjoner, avdelinger og institusjoner i helsetjenesten.

Verktøyet er basert på språk- og kommunikasjonsfaglige perspektiver samt metoder fra virksomhetsarkitektur, og er utviklet med utgangspunkt i pasientforløp i den akuttmedisinske kjeden i forbindelse med et IKT-prosjekt i Helse Midt-Norge.

STRATEGI. God kommunikasjon mellom aktørene og samhandling mellom de involverte avdelingene og institusjonene er det som får et pasientforløp til å fungere. I akuttmedisin blir dette spesielt viktig på grunn av at tid avgjør om pasienten reddes, og fordi mange aktører er involvert – fra ambulansepersonell, AMK til kirurgi og intensiv. For å sikre god kommunikasjon og samhandling i den akutte situasjonen, bør man legge en strategi på forhånd.

Heidi Gilstad
Heidi Gilstad

40 representanter fra AMK, akuttmottak, kommunal legevakt, ambulanse og spesialister fra ulike medisinske fag, Helse Midt-Norge IT og NTNU deltok i prosjektet. Hensikten var å jobbe frem forslag for bedre IKT- støtte i den akuttmedisinske kjeden, og det var nødvendig å avdekke aktørenes felles primære behov.

METODEN. DIALØP har tre deler.

• Etablere samarbeid: Gjennom oppstartsmøter med alle aktører ble vi enige om plan for prosjektet og fordeling av roller i arbeidet. Med utstrakt dialog og hospitering lyktes vi med å etablere tillit i samarbeidet og et felles begrepsapparat.
• Kartlegging: Alle aktørene deltok i separate møter for å kartlegge kommunikasjons- og informasjonsflyten i akuttkjeden. Oppdrag som startet med innringing til akuttnummeret 113 ble prioritert, og kartleggingen ble begrenset til de mest sentrale offentlige aktørene: AMK, ambulanse, akuttmottak i sykehuset, kommunal legevakt, leger/spesialister.
• Samling av alle aktører i workshop: De viktigste fasene i workshopen var:

1) Diskusjon og justering av de kartlagte arbeidsprosessene

2) Beskrivelse av felles kommunikative aktiviteter.

• Formål, roller, ansvar.
• Ønsket framtidig situasjon.

3) Prioritering av felles, primære behov for akuttkjeden.

Denne metoden hjelper aktørene med å løfte blikket fra å fokusere på egne organisatoriske roller og ansvar, til å reflektere over mål, roller og ansvar i felles kommunikative aktiviteter

NYTT BEGREP. Begrepet kommunikative aktiviteter ble introdusert for deltakerne slik at de skulle ha bedre forutsetninger for å definere hva som inngår fra deres ståsted.

Kommunikative aktiviteter er sosiale, kommunikative situasjoner som har et formål, hvor deltakerne innehar ulike roller i den sosiale fordelingen av ansvar, kunnskap og deltakelse. En kommunikativ aktivitet kan beskrives av følgende: Hvem deltar i aktiviteten? Hva er målet – og hvilke oppgaver utføres? Har aktiviteten ulike faser? Hvilke ulike roller og ansvar har deltakerne? Hvilke tidsrammer, fysiske omgivelser, fysiske objekter inngår?

Eksempler på noen kommunikative aktiviteter er legebesøk, jobbintervju og rettssak. Et pasientforløp består av en rekke kommunikative aktiviteter, med både muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom ulike aktører.

I AKUTTKJEDEN. Fire felles kommunikative aktiviteter ble definert av aktørene, og deretter ble roller og ansvar drøftet for hver av dem:

• Start på 113-oppdrag: Ta imot henvendelse, veilede innringer, sende varsel og alarm.
• Oppnå felles situasjonsforståelse – for hendelsen og pasientens tilstand.
• Starte riktig behandling og avklare leveringssted.
• Endelig oppdatering av pasientens tilstand, triage og leveringssted, som forberedelse for mottak av pasient.

FELLES BEHOV. Workshop-lederen hadde en viktig rolle for å gi ulike deltakere like muligheter for å bli hørt i diskusjonen, og samtidig bidra til god felles forståelse mellom partene. Gjennom å bruke metoden, ble partene enige om hva de mest prekære behovene er, og dette resulterte i en samlet anbefaling fra det kliniske miljøet om hva som bør prioriteres i utbedring av IKT-porteføljen. De primære behovene var:

• Alle aktører trenger tilgang til oppdatert informasjon fra helserepresentanten som er på skadestedet – hendelse og vitalparametere.
• Helserepresentanten på skadestedet har behov for reell beslutningsstøtte
• Det er behov for et godt varslingssystem som gir regelbasert og automatisert varsling til aktuelle helseaktører, med kvittering for at varsel er mottatt.

FELLES STRATEGI. Metoden DIALØP, med fokus på kommunikative aktiviteter, hjelper aktørene med å løfte blikket fra å fokusere på egne organisatoriske roller og ansvar, til å reflektere over mål, roller og ansvar i felles kommunikative aktiviteter.

En omforent beskrivelse og strategi for de felles kommunikative aktivitetene er nødvendig hvis man ønsker å forbedre den tverrfaglige samhandlingen i pasientforløp.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS