Turnusplanlegging – en nøkkel til verdiskaping

Bedre arbeidstidsplanlegging, med heltid som utgangspunkt, er nøkkelen til verdiskaping for både pasienter og ansatte.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Kari Ingstad

Kronikk: Kari Ingstad, sykepleier, professor og prodekan ved NORD Universitet
Werner Christie, lege og frittstående konsulent i selskapet World Health Connections
Hai Nguyen, ph.d., forsker ved NTNU og Oslo Met

VERDIEN AV velferdsstatens største fellesprosjekt, helsetjenesten, oppstår i møtet mellom pasient og behandlere. I sin bok, «Ledelse i sannhetens øyeblikk. Om det å ta lederskap», har førsteamanuensis Tom Karp karakterisert dette møtet som «sannhetens øyeblikk».

Det er i dette møtet tryggheten for at vi får den hjelpen det er mulig å gi i en vanskelig situasjon, oppstår.

GRUNNLEGGENDE VERKTØY. Kompetanse, medmenneskelig omsorg, tillit – og ikke minst tid til å la disse grunnleggende kvalitetskriteriene for god behandling og omsorg komme til uttrykk – er nødvendig for å lykkes.

For å nå disse målene, er helsepersonellet det helt grunnleggende verktøyet. Derfor må vi vite hvordan vi på best mulig måte kan bruke deres samlede kompetanse og kapasitet til pasientenes beste på en måte som også stimulerer og inspirerer personalet i arbeidet.

Måten vi fordeler og samarbeider om oppgavene på, blir helt sentral for den verdien vi kan skape for brukere av våre tjenester, for pårørende og folk flest som er våre oppdragsgivere og «investorer» gjennom skatteseddelen.

DELTIDSKULTUREN. Helse og omsorgstjenestene har i dag en sterk deltidskultur. Kun 28 prosent av turnusansatte i helse, pleie og omsorg har 100 prosents stilling. Variasjonen mellom kommunene er stor, og i mange kommuner har langt færre enn én av fem full stilling. Små stillinger på under 20 prosent er vanlig. Samtidig er sykefraværet på over 11 prosent.

Måten vi fordeler og samarbeider om oppgavene på, er helt sentral for den verdien vi kan skape for brukere av våre tjenester, for pårørende og folk flest

Ledere bruker mye tid på å ringe etter ekstra vikarer for å få nok ansatte på jobb. En del kommuner er avhengig av vikarbyråer for å få turnusen til å gå rundt. Dette resulterer i at pasienter får hjelp av mange personer – og fører til manglende kontinuitet i tjenestene.

ORGANISERINGEN. Nytenkende økonomer påpeker nå at vi ikke har lagt nok vekt på forvaltningen av vår humane og sosiale «kapital» i våre regnemåter og styringsmetoder. Derfor er god forvaltning av den omfattende ressursen alle våre ansatte representerer, en helt sentral ledelsesutfordring i helsetjenesten.

Pasientene ønsker hjelpere som har tilstrekkelig tid til å lytte og forstå hva problemet egentlig er. De ønsker personale som de kan bli kjent med over tid, og som derfor også kjenner dem godt. Og personellet ønsker god nok tid til å kunne gi optimal behandling og omsorg.

Turnusplanlegging blir derfor et helt sentralt element for å skape velferdsverdi for pasienter og ansatte. Velferdstjenestenes kvalitet, og derfor verdi, øker desto mer kontinuerlig, omfattende, forpliktende og personlig omsorgen er.

HELTIDSKULTUREN. Nye måter å organisere arbeidstiden på, kan gi ansatte større stillinger, mer forutsigbar arbeidstid og lønn. Ansatte som går i store og hele stillinger, er kontinuitetsbærere på arbeidsplassene og viktige for kvaliteten på tjenestene. Både langturnus – lengre vakter – og 3–3-turnus er eksempler på turnuser som kan bidra til å fremme heltidskultur.

I august signerte partene i arbeidslivet en fornyet erklæring om heltid, «Det store heltidsvalget». Denne heltidserklæringen trekker frem «topping av turnus» – å omdisponere vikar- og overtidsmidler til faste, hele stillinger – som en av løsningene for å øke de ansattes stillingsstørrelser. Slik vil man ha «vikaren» på plass allerede før fraværet er kjent, og ledere vil bruke mindre tid på å ringe etter vikarer. Noen er redde for å toppe turnus fordi det kan gi økte utgifter dersom man leier inn ansatte når det ikke er fravær. Denne risikoen vil minimeres dersom man klarer å predikere fraværet.

SMARTERE PLANLEGGING. Bruk av kunstig intelligens (KI) og verktøy for smartere arbeidstidsplanlegging gir mulighet til å lage gode arbeidstidsordninger med de krav og forventninger som stilles. Trondheim kommune har, sammen med NTNU, utviklet KI-verktøy som sparer seks–syv prosent av kostnadene gjennom reduksjon i innleid ekstra personell. Dessuten blir selve planleggingen vesentlig enklere.

Samtidig viser prosjektet at planlegging ut ifra mer forutsigbart personalbehov bidrar til å gi bedre trivsel for ansatte og bedre kvalitet for pasientbehandling ved redusert bruk av vikar og ufaglærte. Økonomisjef Lars Dyrdahl i Trondheim kommune har tro på denne bruken av kunstig intelligens vil bidra til mer bærekraftig arbeidstidsplanlegging og utnyttelse av ressurser – og i neste omgang bidra til redusert sykefravær som følge av mindre belastning på avdelinger med fravær».

NØKKELEN. Turnusplanlegging bør alltid ha pasienten i fokus. Hva er pasientenes behov for tjenester, og hvilken kompetanse er det behov for?

Samtidig vil en bærekraftig arbeidstidsplanlegging legge til rette for heltidskultur hvor ansatte får en lønn de kan forsørge seg av. Fremtidig tilgang til ansatte med riktig fagkompetanse vil være begrenset – sett opp mot behovet.

Bedre arbeidstidsplanlegging, med heltid som utgangspunkt, er nøkkelen til verdiskaping for både pasienter og ansatte.


Oppgitte interessekonflikter: Hai Nguyen er gründer og leder i SynPlan, et selskap som utvikler verktøy med kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Werner Christie er tidligere helseminister for Ap, styremedlem i SynPlan og gjesteforeleser på temaet helseledelse og helsereformer ved BI, NTNU og Høgskolen i Innlandet (INN).


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01-utgaven

Powered by Labrador CMS