Snus gir helseskade og avhengighet

Tom K. Grimsrud, overlege og kreftforsker, dr.med., Kreftregisteret
LARS ERIK RUTQVIST er ansatt av snusprodusenten Swedish Match som «Senior Vice President Scientific Affairs». Vi er derfor nødt til å stille spørsmålstegn ved hans faglige integritet når han uttaler seg om helseskader.
Det er åpenbart at Rutqvist er programforpliktet gjennom sin arbeidsgiver til å legitimere og fremme salg av et kreftfremkallende, fosterskadelig og avhengighetsskapende produkt. Dette gir ham naturligvis lite troverdighet i helsefaglig sammenheng.
INGEN FAGLIG DEKNING. Mange personer som er avhengige av nikotin, vil oppleve det som positivt å bruke snus, å røyke, og å bruke nikotinplaster eller nikotintyggetabletter. Problemet med snusen er at den har alvorlige bivirkninger, hvorav flere ligner på skadene ved røyking.
Det er ikke faglig dekning for å si at snus er «det mest effektive midlet for røykeslutt», slik Rutqvist gjør i Dagens Medisin 20. august 2013.
SELEKTIVT. Rutqvists referanser er mangelfulle og selekterte, og de tilfredsstiller ikke vanlige krav til saklig underbygging av en slik påstand.
Referansene er også ufullstendige i forhold til de kravene som myndighetene stiller til dokumentasjon for legemidler.
KONSEKVENSER. Vi vet fortsatt ikke nok om langtidsskader av nikotin, men både dyreeksperimenter og langtidsoppfølging av svenske snusere kan tyde på at det går dårligere med snusere når de rammes av kreft.
Hos dyr gir nikotin økt tumorvekst, større tendens til at kreftcellene sprer seg, og dårligere effekt av kreftbehandling.
PÅVIRKNING. Faglig tyngde og status lar seg altså kjøpe for penger, men verdien synker fort i hendene på tobakksindustrien. Derfor prøver industrien ofte å betale i det skjulte, eller kanalisere penger gjennom stråselskaper når de engasjerer forskere eller mediebedrifter til å tale sin sak.
Rutqvist er dessverre ikke den eneste forskeren som har bånd til snusindustrien. Den amerikanske professoren Brad Rodu er kjent for å ha mottatt forskningsmidler fra Swedish Match, og han har argumentert for det industrien kaller skadereduksjon (harm reduction), på samme måte som Rutqvist.
ET VANLIG KNEP. Rutqvist påstår at jeg mistolker internasjonale forskningsrapporter. Vi kjenner her igjen enda et vanlig knep fra industriagenter, nemlig å så tvil om helsemyndighetenes kompetanse, og å rakke ned på vurderinger gjort av uavhengige vitenskapsmenn. Tobakksindustrien er en versting på dette området, noe det er skrevet mange bøker om.
Dessverre er kunnskapen om industripåvirkning fortsatt mangelfull blant norske journalister, helsearbeidere og folk flest.
«BEVIS». Norsk tobakksforskning er preget av atferdsforskere som gjennom flere år har argumentert på en måte som til forveksling ligner på industriens markedsstrategi. Atferdsforskernes egne tverrsnittsstudier med lav deltakerprosent er lite egnet til å dokumentere effekter og årsakssammenhenger, men de presenteres og oppfattes gjerne som «bevis» på at snus er effektivt ved røykeslutt.
At mange norske røykesluttere bruker snus, betyr ikke at snus er bra for dem. Når noen velger snus, henger det gjerne sammen med samfunnsskapte holdninger, hva som har blitt vanlig atferd, og den påvirkningen som både snusindustrien og atferdsforskerne selv har bidratt til.
Ingen oppgitte interessekonflikter. Tom K. Grimsrud gjør imidlertid oppmerksom på at innlegget representerer hans egne synspunkter - og at han ikke uttaler seg på vegne av sin arbeidsgiver.