Selvbestemt fosterreduksjon av tvillinger

Kjell Å. Salvesen, professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved NTNU og fagdirektør i Helse Midt-Norge
SELVBESTEMT fosterreduksjon av tvillinger har skapt debatt, men det er ingen grunn til å tro at dette vil skje i Norge. Kvinner vil ved hjelp av gode faglige argumenter bli overtalt til å utsette et inngrep til etter tolv uker selv om det betyr at de må gi slipp på prinsippet om selvbestemmelse og søke abortnemnd.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig presisert hvordan abortloven skal tolkes. Loven åpner for fosterreduksjon av normale tvillinger til ett barn, og kvinnen kan bestemme dette selv innen utgangen av tolvte uke. Lovtolkningen har skapt debatt. Noen politiske partier har krevd ny behandling av abortloven i Stortinget, men regjeringen har avvist dette.
FORUNDERLIG. Jeg har respekt for at forslag om å endre abortloven engasjerer, men lar meg forundre over at en ny lovtolkning skaper så mye debatt. Fosterreduksjon av normale tvillinger til ett barn har aldri skjedd i Norge, og selvbestemt fosterreduksjon før tolvte uke vil sannsynligvis aldri bli utført her i landet – fordi det er gode faglige grunner til ikke å gjøre det.
Fosterreduksjon er et inngrep der man avbryter én eller flere graviditeter mens svangerskapet utvikler seg videre. Fosterreduksjon er per definisjon ikke svangerskapsavbrudd fordi svangerskapet ikke avbrytes selv om en eller flere graviditeter avbrytes. Likevel blir inngrepet regulert av abortloven. Inngrepet skjer under ultralydveiledning. En nål føres inn i livmoren fra magen, og legen injiserer et medikament slik at fosterhjertet stanser. Den døde tvillingen blir liggende i livmoren sammen med sin bror/søster, som utvikler seg videre.
HVORFOR? Optimalt tidspunkt for fosterreduksjon er mellom tolv og fjorten uker. Det er flere årsaker til dette. Fra mellom elleve og fjorten uker kan man ved ultralyd se alvorlige utviklingsavvik og måle nakkeoppklaring hos fosteret. Det vil være tragisk å utføre en tilfeldig fosterreduksjon i uke 10–11 for så å oppdage at den gjenlevende tvillingen er alvorlig syk to uker senere. Det kan også være teknisk vanskelig å utføre inngrepet før uke 12 på grunn av livmorens størrelse og posisjon i det lille bekkenet.
Hovedgrunnen til at inngrepet bør skje før 14 uker, er at det ikke er lov å selektere på bakgrunn av kjønn i Norge. Det er ikke mulig å diagnostisere fosterets kjønn ved ultralyd før cirka 14 uker, og informasjon om kjønn vil ikke være tilgjengelig ved inngrep før 14 uker.
MISFORSTÅELSER. Debatten har vist mange misforståelser om fosterreduksjon. Det er to hovedårsaker til inngrepet. En kvinne kan ha høyere orden flerlinger (trillinger, firlinger, osv). Slike svangerskap har høy risiko for tidlig fødsel. Fosterreduksjon gjør at risikoen minsker. Ved firlinger anbefales fosterreduksjon, mens det er usikkert hva man bør anbefale kvinner med trillinger. Det er tilfeldig hvilken graviditet som avbrytes – i praksis den som ligger nærmest nålens innstikksted.
Den andre hovedårsaken er at en tvilling har en tilstand som i seg selv gir grunnlag for abort. Dette kalles selektiv abort og betyr at det ikke er tilfeldig hvilken graviditet som avbrytes. Søknad om selektiv abort (= fosterreduksjon) behandles i abortnemnd. Nemnda kan innvilge fosterreduksjon ved dødelig/alvorlig sykdom opp til uke 21. I Norge ble det foretatt 39 inngrep i perioden 2002–2014, noe som tilsvarer tre–fire per år. I de fleste tilfellene var ett av fostrene sykt.
To minus en kan bli null fordi prosedyren innebærer risiko for abort. Norske fagmiljø har i flere medier angitt risikoen til cirka femten prosent. Dette tallet gjenfinnes ikke i nyere vitenskapelig litteratur. Abortrisiko ved fosterreduksjon av tvillinger angis i dag til cirka fem prosent.
NYE RETNINGSLINJER. Helsedirektoratet skal nå samarbeide med fagmiljøene om nye retningslinjer for fosterreduksjon. Sentrale krav vil være at kvinnen får grundig informasjon før inngrepet og at leger som utfører inngrepet, kan dokumentere medisinsk forsvarlig praksis.
Det vil bli stilt krav til kompetanse og rapportering. Jeg tror retningslinjene vil anbefale at inngrepet utføres mellom tolv og fjorten uker, at søknad behandles i abortnemnd og at det bare utføres ved godkjente fostermedisinske sentre.
Hvis retningslinjene blir slik, vil de utfordre prinsippet om selvbestemt fosterreduksjon før tolvte uke. Likevel kan de etterleves. Kvinner vil godta gode faglige argumenter for et optimalt tidspunkt for inngrepet.
LIVSSITUASJON. Det er nærmest utenkelig at en abortnemnd vil si nei til et inngrep i uke 12–14 når søknaden begrunnes med kvinnens livssituasjon. Behandling i abortnemnd vil også redusere risikoen for at leger reserverer seg mot inngrepet av samvittighetsgrunner.
I dag er det bare fem–seks norske leger som kan utføre inngrepet, og flere av dem har uttalt i mediene at de vil reservere seg mot selvbestemt fosterreduksjon av normale tvillinger før uke 12.
Med nye retningslinjer og behandling i abortnemnd blir dette sannsynligvis ikke et problem.
Ingen oppgitte interessekonflikter