Prisen for bruk av helsedata er ikke fastsatt

Innlegg: Håvard Kolle Riis, direktør ved Avdeling for helsedata i Direktoratet for e-helse

DET PÅGÅR en diskusjon om pris på bruk av tjenester som skal leveres på Helseanalyseplattformen (HAP) – og om hvem som skal ta regningen.

Debatten om pris for bruken av data er viktig, men den må baseres på riktige premisser – og riktig faktagrunnlag.

ENNÅ IKKE BESTEMT. I flere ytringer den siste tiden fremstår det som om prisene for HAP-tjenestene er endelig fastsatt. Dette stemmer ikke. Prismodellen er under utvikling, og vil ikke bli fastsatt før flere faktorer som påvirker prisene er nærmere avklart. Tjenestene det er snakk om, lanseres i løpet av første halvår i 2022.

Det vises også til ulike innspill som er gitt i forbindelse med høringen om forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata.

Høringsfristen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var så nylig som 13. august, så vi vet ennå ikke hvordan de ulike innspillene vil bli hensyntatt i det som skal bli den endelige forskriften. Departementet vurderer dette nå.

Det er dermed heller ikke riktig at det er bestemt at man må betale for å få tilgang til sine egne data.

VERSTESCENARIO. Debatten om prisen for tjenester på Helseanalyseplattformen fremstilles som at det er stor fare for at prisene kan tidobles sammenlignet med hva man betaler i dag for å få tilgang til helsedata. Et slikt scenario er ikke reelt. Helseanalyseplattformen utvikles for å gi enklere og raskere tilgang til data, og vil stimulere til økt bruk av helsedata i forskning og forbedring av helsetjenesten.

Direktoratet for e-helse har skissert flere ulike scenarier for hvordan prisen for bruk av tjenestene kan bli, avhengig av etterspørsel. Verstefallsscenarioet er basert på et nullpunkt der etterspørselen vil forbli som den var før Helseanalyseplattformen realiseres. Det er altså et særdeles pessimistisk scenario, gitt formålet med å etablere Helseanalyseplattformen.

Denne debatten bør basere seg på langt mer realistiske prognoser enn dette. En viktig premiss er at bruk vil stimulere til mer bruk, og dermed gi lavere priser. Det dreier seg om dekning av hva det koster å drifte og forvalte tjenestene som skal brukes.

REALITETSORIENTERING. En del av diskusjonene i debatten retter seg også mot at direktoratet skal ta betalt for tjenestene.

Det bør være godt kjent at statlige virksomheter ikke har lov til å «tjene penger» på slike løsninger. Men like viktig er det at vi heller ikke har lov til å gå i underskudd. Kostnader må dekkes inn.

Det er en rammebetingelse for direktoratet at løsningene skal være delvis brukerfinansiert, i tillegg til sentralfinansiering gjennom statsbudsjettet. Brukerbetaling for helsedata er heller ikke noe nytt. Vi snakker her om hybridfinansiering, med en kombinasjon av statlige midler og betaling for bruk av tjenestene.

ETTERSPURTE LØSNINGER. Løsningene som kommer med Helseanalyseplattformen, er etterlengtet blant brukerne og vil gi stor verdi for mange formål der man trenger tilgang til helsedata for analyse, på tvers av ulike datakilder.

Disse tjenestene medfører en betydelig effektivisering for brukerne, og de kan ikke sammenlignes direkte med tidligere løsninger eller priser. Brukerne vil få raskere tilgang til data og tilgang til analysetjenester som gjør det enklere å sammenstille data på tvers av ulike datakilder. Her er målet om mer og bedre forskning, og bedre folkehelse, selvsagt det viktigste fokuset.

Men en tilleggsverdi er at tid som er spart, også er penger spart for mange aktører som trenger tilgang til helsedata i sitt virke.

Ingen oppgitte interessekonflikter