Opptrappingsplan for god psykisk folkehelse

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp)
I DAG DEN 10. oktober arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.
Også i Norge utgjør psykiske plager og lidelser en stor helse- og samfunnsutfordring, men dette gjenspeiles ikke i ressursbruken. Senterpartiet har i Stortinget foreslått en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert gjennom nye, øremerkede midler.
FRISKE PENGER. Regjeringen har lansert opptrappingsplaner for rehabilitering og for rus, men ikke for psykisk helse. Helse- og omsorgsministeren hevder at den gylne regel om at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern enn i somatikk, gjelder. Helsedirektoratets tall viser at viljeserklæringen ikke har lyktes og det er også avdekket betydelige svakheter ved rapporteringsrutinene.
Regjeringen kommer ikke unna reell politisk satsing med nye friske penger dersom kvaliteten og omfanget på det psykiske helsearbeidet i Norge skal øke.
STOPP! Sintefs rapporter viser at antallet årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid fortsatt er stabilt på nasjonalt nivå og ligger omtrent på samme nivå som ved utgangen av Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008 (1998–2008).
Fordi befolkningen vokser, innebærer dette at stadig færre årsverk per innbygger går til psykisk helsearbeid i kommunene.
Utviklingen i spesialisthelsetjenesten går mot kortere døgnopphold, sterk økning i poliklinisk behandling og mer ambulant virksomhet. Det betyr at pasienter skrives raskere ut, uten at bostedskommunene samlet sett bruker flere årsverk til kommunalt, psykisk helsearbeid. Det er viktig at nedbyggingen av sengekapasiteten i spesialisthelsetjenesten nå stoppes – i alle fall inntil kommunene har fått styrket sitt tilbud.
BOLIGTILBUDET. 58 prosent av pasientene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og nesten halvparten av brukere av lavterskeltilbud for rusavhengige har en psykisk lidelse. En rapport som Norsk institutt for by og regionforskning utarbeidet i 2015, viser at 60 prosent av TSB-pasientene har bolig og 40 prosent er bostedsløse ved avsluttet behandling. Halvparten av brukerne av lavterskeltilbud har bolig og den andre halvparten er bostedsløse.
Boligtilbudet til personer med psykiske lidelser må styrkes som del av en opptrappingsplan.
NÆRTILBUD. Det anslås at nesten hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne ha vært unngått dersom ulike kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet. Dette bør bli en målsetting i en ny opptrappingsplan for psykisk helse.
Hver sjette nordmann har til enhver tid en psykisk lidelse. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20–30 år. Mellom 15–20 prosent. av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Mange vil ha størst helsemessig utbytte av et tilbud i hjemkommunen, nært et kjent lokalsamfunn, familie og venner.
SAMFUNNSGEVINST. 20 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge skyldes psykiske lidelser, mens andelen av uføre med psykiske lidelser er på over 30 prosent. Folkehelseinstituttet anslår at de samfunnsmessige kostnadene ved psykiske lidelser i Norge ligger på 60–70 milliarder kroner hvert år.
Et styrket psykisk helsearbeid i kommunene vil svare seg samfunnsøkonomisk og gi mange mennesker i Norge økt livskvalitet.
Ingen oppgitte interessekonflikter